Hva er selskapsskatt?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Selskapsskatt er skatten aksjeselskaper og andre virksomheter betaler til staten av overskuddet sitt – altså det som er igjen når alle kostnader er trukket fra inntektene.

Når et selskap driver virksomhet i Norge og går med overskudd, skal en andel av dette overskuddet betales inn som skatt. Denne skatten kalles selskapsskatt, og noen ganger «overskuddsskatt» eller på engelsk «corporate tax». Den skiller seg fra personskatt, som du og jeg betaler av lønnen vår.

Det viktige poenget er at selskapsskatten regnes ut fra overskudd, ikke omsetning. Et selskap som omsetter for hundre millioner kroner, men som har like store kostnader, betaler ingen selskapsskatt – fordi overskuddet er null. Går selskapet med underskudd, betales det heller ingen skatt det året.

Selskapsskatten er en av statens viktigste inntektskilder, ved siden av merverdiavgift (mva) og skatt på lønn og formue. Pengene inngår i statsbudsjettet og finansierer blant annet skole, helse og infrastruktur.

Hvordan beregnes selskapsskatten?

Beregningen tar utgangspunkt i selskapets regnskapsmessige resultat, men det skattemessige overskuddet kan avvike noe fra det regnskapsmessige på grunn av egne skatteregler for blant annet avskrivninger og fradrag. Prinsippet er likevel enkelt:

• Selskapets inntekter i løpet av året legges sammen.
• Fradragsberettigede kostnader – som lønn, varekjøp, husleie og avskrivninger på utstyr – trekkes fra.
• Det som er igjen, er det skattepliktige overskuddet.
• Selskapsskattesatsen, fastsatt av Stortinget for det aktuelle året, multipliseres med overskuddet.

Satsen har vært relativt stabil over tid, men den justeres fra tid til annen gjennom de årlige budsjettforhandlingene. Fordi satsen kan endres år for år, er det den offisielle satsen for inneværende inntektsår hos Regjeringen eller Skatteetaten som gjelder – ikke et tall du bør legge til grunn som evigvarende.

Hvem betaler selskapsskatt?

Det er i hovedsak aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA) som betaler selskapsskatt, siden disse selskapsformene regnes som egne skattesubjekter, atskilt fra eierne. Enkeltpersonforetak beskattes derimot ikke med selskapsskatt – der beskattes overskuddet direkte som personinntekt hos eieren, sammen med annen lønn og inntekt.

Denne forskjellen er en av grunnene til at mange velger å organisere virksomheten sin som aksjeselskap: selskapet betaler selskapsskatt av overskuddet som blir værende i selskapet, mens eieren først betaler personskatt (utbytteskatt) den dagen overskuddet tas ut som utbytte. Systemet er dermed lagt opp slik at penger som holdes tilbake og reinvesteres i selskapet, kan vokse noe lenger før den samlede skattebelastningen er fullført.

Hvorfor er selskapsskatten viktig for norsk økonomi?

Selskapsskatten har flere funksjoner samtidig:

• Den er en betydelig inntektskilde for staten og finansierer offentlige tjenester.
• Nivået på satsen påvirker hvor attraktivt det er for bedrifter å investere og etablere seg i Norge sammenlignet med andre land.
• Den henger sammen med andre deler av skattesystemet, som grunnrenteskatt på særlig lønnsomme naturressurser og formuesskatt på eiernes formue.
• Endringer i satsen kan påvirke selskapers vilje til å investere, ansette og betale ut utbytte.

Nivået på selskapsskatten er derfor et tilbakevendende tema i politiske debatter om skattesystemet, ved siden av spørsmål om progressiv skatt på personinntekt.

Selskapsskatt og internasjonalt samarbeid

Fordi selskaper i økende grad opererer på tvers av landegrenser, har mange land samarbeidet internasjonalt for å hindre at overskudd flyttes til lavskatteland for å unngå beskatning. Slike initiativer diskuteres blant annet i regi av OECD, og har som mål å sikre at store, internasjonale konsern betaler en viss minimumsskatt uansett hvor overskuddet formelt bokføres. Norge deltar i dette samarbeidet som en liten, åpen økonomi med tette handelsforbindelser til EØS-området.

Et konkret eksempel

Tenk deg et norsk aksjeselskap som driver et lite håndverksfirma. I løpet av året har selskapet inntekter fra oppdrag på 2 millioner kroner. Kostnadene til lønn, materialer, forsikring og andre driftsutgifter summerer seg til 1,5 millioner kroner. Det skattepliktige overskuddet blir dermed 500 000 kroner.

Selskapet betaler selskapsskatt av disse 500 000 kronene, etter den satsen som gjelder for inntektsåret. Det som er igjen etter skatt, kan enten bli værende i selskapet som egenkapital til fremtidige investeringer, eller deles ut til eierne som utbytte. Velger eierne å ta ut utbytte, må de i tillegg betale utbytteskatt av det utbetalte beløpet – et eksempel på hvordan selskapsskatt og personskatt kan komme etter hverandre på samme overskudd.

Ofte stilte spørsmål

Er selskapsskatt det samme som mva?

Nei. Merverdiavgift (mva) er en avgift på omsetning av varer og tjenester som forbrukeren til syvende og sist betaler, mens selskapsskatt er en skatt på selskapets overskudd. De to skatteartene har ulikt grunnlag og ulik begrunnelse.

Betaler enkeltpersonforetak selskapsskatt?

Nei. Enkeltpersonforetak er ikke et eget skattesubjekt. Overskuddet beskattes i stedet som personinntekt hos eieren, på linje med lønnsinntekt.

Kan selskaper unngå selskapsskatt helt lovlig?

Selskaper kan redusere det skattepliktige overskuddet gjennom lovlige fradrag, som avskrivninger og fremførbart underskudd fra tidligere år. Det finnes også regler mot aggressiv skatteplanlegging og overskuddsflytting, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid mellom lands skattemyndigheter.

Hvorfor varierer selskapsskattesatsen mellom land?

Hvert land bestemmer selv sin skattepolitikk ut fra egne prioriteringer, blant annet ønsket om å tiltrekke investeringer versus behovet for skatteinntekter til offentlige tjenester. Dette gjør selskapsskatt til et tema hvor land til dels konkurrerer om selskapers etableringer.

Hvem fastsetter selskapsskattesatsen i Norge?

Stortinget vedtar satsen som en del av det årlige statsbudsjettet, etter forslag fra regjeringen. Satsen kan derfor endres fra ett inntektsår til et annet.