Formuesskatt er en skatt på nettoformuen din – altså det du eier av bolig, penger, aksjer og annet, minus gjelden du har. Den kommer i tillegg til den vanlige inntektsskatten og er en av de mest omdiskuterte skatteordningene i Norge.
De fleste skatter i Norge er knyttet til det du tjener eller bruker – lønn beskattes som inntekt, varer og tjenester beskattes gjennom merverdiavgift. Formuesskatten er annerledes: den beskatter det du eier, uavhengig av om formuen gir deg noen løpende inntekt det året.
Tanken bak er at formue i seg selv gir økonomisk handlefrihet og evne til å bære skatt, selv om pengene ikke er «tjent» det aktuelle året. Kritikere mener det samme motargumentet – at man skattlegges av noe som ikke gir kontanter i hånden – gjør ordningen urimelig, særlig for folk med formue bundet i for eksempel en bedrift.
Formuesskatten regnes ut på grunnlag av en likningsverdi av det du eier, satt opp mot en fastsatt bunnfradrag. Har nettoformuen din en verdi under bunnfradraget, betaler du ingen formuesskatt. Er den høyere, betaler du en prosentandel av det overskytende beløpet.
Hvordan beregnes formuesskatten?
Beregningen skjer i to trinn. Først fastsetter Skatteetaten en likningsverdi for det du eier: bankinnskudd verdsettes til fullt beløp, mens fast eiendom, aksjer og enkelte andre eiendeler ofte verdsettes med en rabatt i forhold til markedsverdien. Deretter trekkes gjelden din fra, slik at man ender opp med en nettoformue.
Er nettoformuen over bunnfradraget, betaler du en sats av det overskytende. Både satsene og bunnfradraget fastsettes av Stortinget gjennom det årlige statsbudsjettet og endres derfor fra år til år. Det er ikke mulig å oppgi et «riktig» tall som gjelder for alltid – for gjeldende beløp og satser må du sjekke Skatteetaten eller Regjeringen.no direkte.
Statlig og kommunal formuesskatt
Formuesskatten er delt i to deler: en del går til staten, og en del går til kommunen der du er bosatt. De to delene har historisk hatt noe ulike satser, og kommunene har i begrenset grad kunnet justere sin andel innenfor rammer Stortinget setter. Dette er en av grunnene til at formuesskatt ofte diskuteres sammen med kommuneøkonomi og lokal verdiskaping – flytter mange formuende personer ut av en kommune, kan det påvirke kommunens inntekter.
Hva regnes med i formuen?
Nettoformuen omfatter i prinsippet det meste av verdi du kontrollerer:
- Bankinnskudd og kontanter
- Bolig og annen fast eiendom (ofte med lavere likningsverdi enn markedsverdi)
- Aksjer, fond og andre verdipapirer
- Eierandeler i selskaper og bedriftsformue
- Bil, båt og andre kapitalvarer av betydelig verdi
Fra dette trekkes gjeld, som boliglån, studielån og annen privat gjeld. Det er derfor nettoformuen – ikke bruttoverdiene – som avgjør om og hvor mye formuesskatt du betaler.
Kort sagt: Formuesskatt beskatter det du netto eier (formue minus gjeld), ikke det du tjener. Har du lite eller ingen nettoformue, betaler du ikke formuesskatt uansett inntekt.
Hvorfor er formuesskatten så omstridt?
Formuesskatt er et av de temaene der norske partier er tydelig uenige, og debatten dreier seg i stor grad om virkningen på norsk eierskap og næringsliv.
Argumenter for formuesskatt
- Bidrar til omfordeling, siden den i hovedsak rammer dem med størst formue
- Formue gir økonomisk handlefrihet uavhengig av årets inntekt, og bør derfor kunne beskattes
- Gir staten og kommunene inntekter som ikke er avhengige av konjunkturene på samme måte som inntektsskatt
Argumenter mot formuesskatt
- Kan ramme eiere av bedrifter hardt dersom formuen sitter i virksomheten og ikke er lett tilgjengelig som kontanter
- Kritikere mener den kan svekke norsk eierskap dersom norske eiere må ta ut mer utbytte for å dekke skatten, sammenlignet med utenlandske eiere som ofte ikke betaler formuesskatt til Norge
- Rammer også formue som ikke gir noen løpende avkastning det aktuelle året
Denne uenigheten handler i stor grad om hvordan formue bundet i arbeidsplasser og bedrifter bør behandles skattemessig, sammenlignet med formue som ligger i bank eller eiendom. Diskusjonen berører også statens økonomi mer generelt, siden formuesskatten er én av flere kilder til offentlige inntekter ved siden av oljeinntekter og avkastningen fra Oljefondet.
Formuesskatt sammenlignet med andre skatter
Det er nyttig å skille formuesskatt fra andre skatter du kanskje kjenner bedre:
- Inntektsskatt beskatter det du tjener i lønn eller virksomhet i løpet av året.
- Formuesskatt beskatter det du netto eier ved utgangen av året, uavhengig av inntekt.
- Arveavgift fantes tidligere som en egen skatt på arv og gaver, men ble avviklet; formue som mottas i arv, inngår likevel senere i mottakerens nettoformue.
- Eiendomsskatt er en egen kommunal skatt på fast eiendom, uavhengig av eierens samlede formue eller gjeld.
Formuesskatten fungerer altså som et supplement til renteøkonomien og de andre inntektskildene staten bruker for å finansiere velferdsordningene, samtidig som den er en av de skattene som lettest kan diskuteres politisk fordi den er synlig og direkte knyttet til hva den enkelte eier.
Et konkret eksempel
Tenk deg en person som eier en enebolig, har noe oppspart i banken og eier aksjer i et lite selskap. Ved årsskiftet beregner Skatteetaten en likningsverdi for boligen (typisk lavere enn markedsverdien), legger til bankinnskuddet til full verdi, og legger til en verdsatt andel av aksjeverdien. Fra denne summen trekkes boliglånet og eventuell annen gjeld. Er resultatet – nettoformuen – høyere enn bunnfradraget det året, betales formuesskatt av det overskytende beløpet, fordelt mellom stat og kommune. Er nettoformuen lavere enn bunnfradraget, eller er gjelden større enn eiendelene, blir det ingen formuesskatt å betale selv om personen har god inntekt.
Ofte stilte spørsmål
Betaler alle formuesskatt?
Nei. Bare de med nettoformue over det gjeldende bunnfradraget betaler formuesskatt. Har du mer gjeld enn eiendeler, eller en nettoformue under grensen, betaler du ingenting i formuesskatt uansett hvor høy inntekten din er.
Er formuesskatt det samme som eiendomsskatt?
Nei. Eiendomsskatt er en egen kommunal skatt som beregnes ut fra verdien av en konkret eiendom, uavhengig av eierens totale formue eller gjeld. Formuesskatt tar utgangspunkt i hele nettoformuen din, inkludert bolig, men også bankinnskudd, aksjer og gjeld samlet.
Hvorfor verdsettes bolig og aksjer lavere enn markedsverdi?
Skattemyndighetene bruker ofte en lavere likningsverdi enn full markedsverdi for enkelte eiendeler, blant annet for å unngå at usikre eller vanskelig omsettelige verdier (som en bedrift man selv driver) fører til en formuesskatt man ikke har likvide midler til å betale. Graden av rabatt varierer mellom eiendelstyper og fastsettes av Stortinget.
Hvem bestemmer satsene for formuesskatt?
Stortinget vedtar satser og bunnfradrag hvert år som en del av statsbudsjettet. Dette gjør formuesskatten til et tilbakevendende tema i budsjettforhandlingene, siden partiene er uenige om hvor høy den bør være og hvordan ulike formuestyper bør verdsettes.
Har andre land formuesskatt?
De fleste land i verden har i dag ikke en generell formuesskatt av den typen Norge har; mange land har avviklet slike ordninger de siste tiårene. Dette brukes ofte som argument i den norske debatten, både av dem som mener Norge bør følge etter, og av dem som mener det viser at formuesskatt likevel er praktisk gjennomførbart siden Norge har beholdt den.
Kilder og videre lesing
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon til opplysning, ikke individuell rådgivning.