Hvordan fungerer Stortinget?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Stortinget er Norges nasjonalforsamling og den lovgivende statsmakten – de 169 folkevalgte representantene som vedtar lover, bestemmer statsbudsjettet og kontrollerer at regjeringen styrer landet slik den skal.

Når nyhetene snakker om at «Stortinget har vedtatt» eller «flertallet på Stortinget mener», er det denne forsamlingen det er snakk om. Stortinget er folkets representanter, valgt gjennom stortingsvalg hvert fjerde år, og det er her mesteparten av norsk politikk til slutt blir vedtatt i praksis.

Stortinget har tre hovedoppgaver: å vedta lover (den lovgivende makten), å bevilge penger over statsbudsjettet (den bevilgende makten), og å kontrollere at regjeringen gjør jobben sin (den kontrollerende funksjonen). Dette henger sammen med maktfordelingsprinsippet, der makten i samfunnet er delt mellom nasjonalforsamlingen, regjeringen og domstolene for å hindre at noen får for mye makt alene.

Selv om Stortinget formelt er en egen statsmakt atskilt fra regjeringen, er de to tett vevd sammen i praksis. Norge har parlamentarisme, som betyr at regjeringen må ha Stortingets tillit for å sitte – noe du kan lese mer om i artikkelen om forholdet mellom regjering og Storting.

Navnet «Storting» kommer av at dette er det store, samlede tinget for hele landet, i motsetning til de lokale eller regionale forsamlingene Norge har hatt historisk. Stortinget som institusjon har røtter tilbake til Grunnloven av 1814, og selve navnet og hovedtrekkene i oppbyggingen har vært stabile i lang tid, selv om detaljer i valgordning og arbeidsform er justert underveis gjennom endringer i lovverket.

Hvordan er Stortinget bygget opp?

Stortinget består av 169 representanter valgt fra hele landet gjennom stortingsvalg. Representantene fordeles på valgdistrikter etter befolkning og areal, og i tillegg fordeles noen såkalte utjevningsmandater for å gjøre resultatet på Stortinget mer i samsvar med stemmene på landsbasis. Et parti må normalt over en sperregrense på 4 prosent av stemmene på landsbasis for å kunne få utjevningsmandater, mens direktemandater i det enkelte valgdistrikt ikke krever dette.

Representantene organiserer seg i partigrupper (stortingsgrupper) etter hvilket parti de er valgt inn for. Partigruppene forhandler internt om standpunkter og stemmegivning før viktige saker kommer til votering i salen.

Stortinget ledes av et presidentskap, med en stortingspresident i spissen og flere visepresidenter valgt blant representantene. Presidentskapet leder møtene i salen, håndhever forretningsordenen (Stortingets interne regelverk) og representerer Stortinget utad. Stortingets arbeidsår, kalt en sesjon, følger en fast årssyklus fastsatt i Grunnloven, med en høytidelig åpning om høsten der blant annet Kongen deltar i en i hovedsak seremoniell rolle.

I tillegg til plenumsmøtene i den store salen har Stortinget også et eget diplomatisk og internasjonalt arbeid, blant annet gjennom delegasjoner som deltar i internasjonalt parlamentarisk samarbeid. Dette kommer i tillegg til, og er atskilt fra, regjeringens ordinære utenrikspolitikk.

Hva gjør komiteene på Stortinget?

Det meste av det grundige arbeidet på Stortinget foregår ikke i den store salen, men i fagkomiteene. Stortinget er delt inn i faste fagkomiteer som hver dekker sitt saksområde, for eksempel helse, utenriks, justis, finans, energi eller utdanning. Når regjeringen legger fram et lovforslag eller en sak, sendes den først til den komiteen som har ansvar for temaet.

Komiteen går gjennom saken, henter inn faglige innspill, kan holde høringer der berørte organisasjoner og fagfolk uttaler seg, og skriver til slutt en innstilling – en anbefaling til hvordan hele Stortinget bør stemme. Denne innstillingen er ofte det som avgjør utfallet, fordi det er her partiene forhandler seg fram til kompromisser før saken går til endelig votering i salen.

Hver representant sitter normalt i én eller to fagkomiteer, i tillegg til å delta i den ordinære salsdebatten og i sin egen partigruppes arbeid. Komiteplassene fordeles mellom partigruppene ved starten av hver stortingsperiode, slik at alle komiteer speiler den samlede styrkeforholdet i Stortinget.

Hvordan blir en lov til i Stortinget?

Et lovforslag kan komme fra regjeringen (som en proposisjon) eller fra en eller flere stortingsrepresentanter selv (som et representantforslag). Forslaget behandles først i den aktuelle fagkomiteen, deretter debatteres og stemmes det over i stortingssalen, som regel i to omganger med noen dagers mellomrom. Blir loven vedtatt, går den videre til sanksjon. Hele denne prosessen, fra idé til gjeldende lov, er beskrevet i detalj i artikkelen om hvordan en lov blir til.

Stortinget behandler også andre typer dokumenter fra regjeringen, blant annet stortingsmeldinger, som orienterer om politikk uten å være direkte lovforslag. Uansett dokumenttype er prinsippet det samme: en sak kan ikke bare vedtas av regjeringen alene, den må gjennom den åpne behandlingen i komité og plenum som er selve kjernen i det representative demokratiet.

Etter at Stortinget har vedtatt en lov, går den til sanksjon, som i dag er en formell, seremoniell del av prosessen. Loven kunngjøres deretter og trer i kraft fra det tidspunktet som er bestemt, enten straks eller på et senere fastsatt tidspunkt.

Statsbudsjettet: Stortingets viktigste vedtak hvert år

En av Stortingets mest omfattende oppgaver er å vedta statsbudsjettet. Regjeringen legger fram sitt forslag til budsjett, men det er Stortinget som til slutt bestemmer hvor mye penger staten skal bruke og hvordan de skal fordeles mellom sektorer som helse, skole, samferdsel og forsvar. Finanskomiteen koordinerer arbeidet, mens de øvrige fagkomiteene behandler sine deler av budsjettet før alt samles og vedtas i salen mot slutten av året. Se en fyldigere gjennomgang i artikkelen om statsbudsjettet forklart.

I Stortinget kalles denne prosessen gjerne budsjetthøsten, fordi mesteparten av behandlingen skjer i månedene fra regjeringens budsjettforslag legges fram og fram til det endelige vedtaket. Dersom regjeringen ikke har flertall alene, må den ofte forhandle med ett eller flere andre partier for å sikre et flertall for budsjettet i salen. Slike forhandlinger er en helt normal del av budsjettarbeidet i et flerpartisystem, uavhengig av hvilke partier som til enhver tid sitter i regjering.

Hvordan kontrollerer Stortinget regjeringen?

Stortingets tredje hovedoppgave er kontroll. Fordi regjeringen er avhengig av Stortingets tillit, har Stortinget flere verktøy for å holde regjeringen ansvarlig:

• Spørretimen, der statsråder må svare muntlig på spørsmål fra representantene.
• Skriftlige og muntlige interpellasjoner om enkeltsaker.
• Kontroll- og konstitusjonskomiteen, som gransker regjeringens og forvaltningens handlinger.
• Riksrevisjonen, som reviderer statens regnskaper og forvaltning på vegne av Stortinget.
• Muligheten til å fremme et mistillitsforslag mot regjeringen eller enkeltstatsråder.

I ytterste konsekvens har Stortinget også en rolle knyttet til riksrett, en svært sjelden brukt ordning for å stille statsråder eller andre høytstående embetsmenn strafferettslig til ansvar for handlinger i sin offisielle rolle. I det daglige er det likevel de mer rutinemessige kontrollmekanismene, som spørretimen og komitéarbeidet, som er de viktigste.

Kontrollfunksjonen gjelder ikke bare regjeringen som helhet, men også enkeltstatsråder og den offentlige forvaltningen for øvrig. Gjennom å stille skriftlige og muntlige spørsmål, be om dokumentinnsyn og gjennomgå årsrapporter fra ulike deler av statsapparatet, kan Stortinget avdekke feil, forsinkelser eller brudd på regelverk lenge før slike saker eventuelt ender i mediene eller i en politisk debatt.

Et konkret eksempel: en sak gjennom Stortinget

Tenk deg at regjeringen ønsker å endre en lov om for eksempel sykepenger. Forslaget sendes som en proposisjon til Stortinget, som fordeler saken til arbeids- og sosialkomiteen. Komiteen ber om skriftlige innspill fra arbeidslivets parter og kan holde en åpen høring der berørte organisasjoner uttaler seg. Etter behandling skriver komiteen en innstilling der den anbefaler Stortinget å vedta forslaget, eventuelt med endringer partiene har blitt enige om underveis. Innstillingen debatteres i stortingssalen, det stemmes, og får forslaget flertall, sendes loven videre til sanksjon og kan deretter tre i kraft. Hele denne kjeden – fra forslag, via komitébehandling og innstilling, til avstemning – er den samme uansett hvilket saksfelt loven gjelder.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange representanter har Stortinget?

Stortinget har 169 representanter, valgt for fire år av gangen gjennom stortingsvalg i hele landet.

Er Stortinget det samme som regjeringen?

Nei. Stortinget er den lovgivende statsmakten som vedtar lover og budsjett og kontrollerer regjeringen, mens regjeringen er den utøvende statsmakten som iverksetter politikken. De to er avhengige av hverandre gjennom parlamentarismen, men er formelt atskilte. Se mer i artikkelen om hva regjeringen gjør.

Kan Stortinget avsette en regjering?

Stortinget kan ikke avsette en regjering direkte, men det kan vedta et mistillitsforslag. Får et slikt forslag flertall, må statsråden det gjelder, eller hele regjeringen, gå av. Dette er nærmere forklart i artikkelen om mistillitsforslag lenket over.

Hva er forskjellen på en lov og en stortingsmelding?

En lov er et bindende rettslig vedtak, mens en stortingsmelding er en orientering fra regjeringen til Stortinget om politikk på et område, uten at den i seg selv er bindende lovtekst.

Hvor ofte møtes Stortinget?

Stortinget har faste møter i plenumssalen gjennom hele sesjonen (arbeidsåret), i tillegg til at komiteene arbeider løpende med saksbehandling parallelt. Den nøyaktige møtefrekvensen varierer med sakstilfanget gjennom året, og er vanligvis høyest om våren og på høsten under budsjettbehandlingen.

Kan hvem som helst følge med på hva Stortinget gjør?

Ja. Plenumsmøtene i stortingssalen er offentlige, og debatter, avstemninger og mange komitéhøringer kan følges åpent. Det gjør det mulig for velgere, journalister og organisasjoner å følge med på hvordan enkeltsaker behandles, fra de kommer inn til de er ferdig vedtatt.