Slik stemmer du

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Å stemme i Norge er enkelt: du møter opp med legitimasjon, får utlevert en stemmeseddel og legger den i en konvolutt eller urne – enten i forkant av valgdagen eller på selve dagen.

Norge holder to typer valg med noen års mellomrom: stortingsvalg hvert fjerde år, og kommune- og fylkestingsvalg midt mellom disse. Selve stemmegivningen fungerer stort sett likt uansett hvilket valg det gjelder.

Du har to hovedveier til å avgi stemmen din: forhåndsstemming, som normalt foregår over flere uker før valgdagen, eller valgdagsstemming, som skjer på selve søndagen og mandagen valget avholdes. Begge metodene teller likt – det er ingen praktisk fordel eller ulempe ved å velge den ene fremfor den andre, bortsett fra hva som passer best i din egen kalender.

Kommunen din informerer om hvor og når du kan stemme, og valglokalene er som regel skoler, rådhus eller andre offentlige bygg i nærheten av der du bor. Har du gyldig stemmerett, står du automatisk i manntallet og trenger ikke å melde deg opp på forhånd.

Hvordan foregår forhåndsstemming?

I ukene før valgdagen åpner kommunene forhåndsstemmesteder – ofte rådhus, bibliotek eller andre offentlige lokaler. Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i landet, ikke bare der du bor, noe som er praktisk hvis du er student, reiser eller av andre grunner ikke er hjemme på valgdagen.

Stemmer du i egen kommune, blir stemmeseddelen som regel lagt rett i urnen. Stemmer du i en annen kommune enn der du er folkeregistrert, blir stemmeseddelen lagt i en konvolutt som sendes videre til riktig kommune og telles der. Det finnes også egne ordninger for velgere som av helsemessige eller andre grunner ikke kan oppsøke et valglokale, samt for norske borgere i utlandet.

Hvordan foregår valgdagsstemming?

På selve valgdagen – som normalt strekker seg over en søndag og en mandag – må du stemme i den kommunen du er registrert i manntallet, i det valglokalet som er tildelt ditt bostedsområde. Valglokalene er merket og åpningstidene kunngjøres av kommunen i god tid.

I valglokalet legitimerer du deg, blir krysset av i manntallet og får utlevert stemmesedler. Deretter går du inn i en avlukket stemmeboks, gjør ditt valg i ro, og legger stemmeseddelen brettet sammen i urnen eller i en konvolutt som stemmestyret forsegler.

Hva må du ha med deg?

• Gyldig legitimasjon med bilde, for eksempel pass, førerkort eller bankkort med bilde
• Valgkort, dersom du har mottatt et – det gjør avkrysningen raskere, men er ikke strengt nødvendig
• God tid, særlig ved valgdagsstemming når køene kan være lengst tidlig på kvelden

Har du glemt eller mistet valgkortet, kan du likevel stemme – legitimasjon er det som avgjør om du får stemme, ikke valgkortet i seg selv.

Hvordan fungerer selve stemmeseddelen?

Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg får du utdelt stemmesedler for de partiene som stiller liste i din valgkrets, i tillegg til blanke sedler du selv kan skrive et partinavn på. Du velger én seddel – ett parti – og legger den i konvolutten eller urnen.

Du kan også gjøre endringer på stemmeseddelen. Ved kommune- og fylkestingsvalg har du anledning til å stryke og kumulere kandidater, altså påvirke rekkefølgen på hvem fra partilisten som blir valgt inn. Ved stortingsvalg er handlingsrommet for å endre på kandidatrekkefølgen langt mer begrenset, siden systemet der i hovedsak bygger på partienes egne lister.

Hva skjer hvis du ikke rekker å stemme i egen kommune?

Har du forhåndsstemt i en annen kommune enn der du bor, blir stemmen din sendt videre og talt opp sammen med de øvrige stemmene fra hjemkommunen din. Dette tar noe mer tid enn stemmer avgitt lokalt, og er en av grunnene til at endelige valgresultater i enkelte kommuner kan komme noe senere enn andre steder.

Et konkret eksempel

Tenk deg at Kari er student i en annen by enn hjemkommunen sin, og vet at hun er bortreist på selve valgdagen. Noen uker før valget går hun innom et forhåndsstemmested i studiebyen sin, viser legitimasjon, får stemmeseddelen og gjør sitt valg i stemmeboksen. Fordi Kari ikke stemmer i hjemkommunen sin, blir stemmeseddelen lagt i en konvolutt som forsegles og sendes til valgstyret i hjemkommunen. Der blir den lagt sammen med de andre stemmene og talt opp på ordinær måte – akkurat som om Kari hadde stemt hjemme på selve dagen.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg stemme i egen kommune?

Ved valgdagsstemming, ja – da stemmer du i det valglokalet som er tildelt bostedsområdet ditt. Ved forhåndsstemming kan du derimot stemme i hvilken som helst kommune i landet, og stemmen din blir sendt videre til riktig sted for opptelling.

Hva om jeg har mistet valgkortet mitt?

Det er ikke noe problem. Valgkortet er en praktisk hjelp for de som tar imot deg i valglokalet, men det er legitimasjonen din som avgjør om du kan stemme. Du blir krysset av manuelt i manntallet i stedet.

Kan jeg stemme blankt?

Ja, det finnes en blank stemmeseddel du kan bruke dersom du ikke ønsker å stemme på noe bestemt parti, men likevel ønsker å avgi en gyldig stemme. Blanke stemmer telles med i statistikken over valgdeltakelse, men påvirker ikke mandatfordelingen.

Kan jeg endre stemmeseddelen etter at jeg har levert den?

Nei. Har du først lagt stemmeseddelen i urnen eller konvolutten og den er registrert, er stemmegivningen endelig. Forhåndsstemmer du og angrer, kan du imidlertid som regel avgi en ny forhåndsstemme før fristen løper ut – den nyeste stemmen din er da den som gjelder. Sjekk gjeldende regler hos Valgdirektoratet dersom dette er aktuelt for deg.

Hvorfor tar det tid før alle stemmer er talt opp?

Stemmer avgitt lokalt på valgdagen telles raskt opp samme kveld, mens forhåndsstemmer avgitt i andre kommuner enn hjemkommunen må sendes videre og kontrolleres før de kan telles. Dette er en av flere grunner til at opptellingen av alle stemmer kan ta noe tid.