Hvordan telles stemmene?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Når valglokalene stenger, starter en grundig, flertrinns opptellingsprosess der stemmesedlene telles for hånd og elektronisk, kontrolleres flere ganger og til slutt danner grunnlaget for hvor mange mandater hvert parti får.

De fleste tenker på valgkvelden som noe som skjer i sanntid på TV-skjermen, med stadig oppdaterte prosentandeler. I virkeligheten er det en lang rekke praktiske og juridiske steg som ligger bak hvert eneste tall som vises. Stemmesedler skal telles, kontrolltelles, godkjennes og til slutt omregnes til mandater.

Opptellingen skjer i flere runder og på flere nivåer: først lokalt i det enkelte stemmestyret, deretter samlet i kommunen, og til slutt i valgkretsen eller fylket. Både forhåndsstemmer og stemmer avgitt på valgdagen skal med, og de telles etter litt ulike rutiner.

Det er dette systemet – ikke tilfeldigheter eller enkeltpersoners skjønn – som avgjør resultatet. Norge har et system med mange kontrollpunkter nettopp for å sikre at opptellingen er korrekt og etterprøvbar, uavhengig av hvem som vinner.

Hvordan foregår selve opptellingen?

Opptellingen starter allerede når valglokalene stenger på valgdagen. Stemmesedlene fra hvert stemmested sorteres først etter parti, deretter telles de. I Norge brukes både manuell og maskinell telling, og loven krever at resultatene kontrolleres opp mot hverandre slik at feil fanges opp.

Forhåndsstemmer – altså stemmer avgitt i dagene eller ukene før selve valgdagen – blir tatt ut av konvoluttene og godkjent før de telles sammen med valgdagsstemmene. Dette er en egen, tidkrevende prosess fordi hver forhåndsstemme først må kontrolleres mot manntallet for å sikre at velgeren ikke har stemt mer enn én gang, og at vedkommende faktisk har stemmerett. Du kan lese mer om hvem som har stemmerett og hvordan du stemmer, inkludert forhåndsstemming.

Et sentralt element i den norske ordningen er at stemmesedler som er endret av velgeren, kan gi utslag på personvalget i kommune- og fylkestingsvalg. Se mer om hvordan slike endringer, kalt å stryke og kumulere, håndteres ved telling.

Hvorfor telles stemmene flere ganger?

Norsk valglov krever at opptellingen skjer i minst to omganger: en foreløpig opptelling på valgnatten, og en endelig, mer grundig opptelling i dagene etterpå. Den foreløpige tellingen gir de raske resultatene mediene viser på valgkvelden, men disse tallene er ikke endelige.

Den endelige opptellingen gjennomføres av valgstyret i kommunen og er langt mer omstendelig. Her kontrolleres blant annet:

• At antall stemmesedler stemmer overens med antall personer som har krysset av i manntallet.
• At stemmesedler som er forkastet, faktisk oppfyller vilkårene for forkasting (for eksempel fordi velgeren har skrevet noe som identifiserer seg selv på seddelen).
• At tellingen fra ulike stemmesteder er summert riktig.
• At eventuelle avvik mellom foreløpig og endelig telling forklares og rettes opp.

Denne dobbeltkontrollen er en viktig grunn til at det endelige valgresultatet først er klart flere dager etter selve valgdagen, selv om et sannsynlig bilde ofte tegner seg allerede samme kveld.

Hvem har ansvaret for at tellingen er korrekt?

Ansvaret er lagt til flere uavhengige ledd. Stemmestyrene har ansvaret for opptellingen i det enkelte stemmelokale. Valgstyret i kommunen har ansvar for den samlede kommunale opptellingen og den endelige kontrollen. Ved stortingsvalg har fylkesvalgstyret ansvar for å summere resultatene fra kommunene i valgkretsen og fordele mandater. Valgdirektoratet har et overordnet koordinerings- og veiledningsansvar nasjonalt.

Et grunnleggende prinsipp er åpenhet: opptellingen skal som hovedregel kunne overvåkes av representanter fra de ulike partiene og i mange tilfeller også av presse og publikum. Dette bidrar til tillit til at resultatet er riktig, uavhengig av utfallet. Etter at stemmene er talt og godkjent, brukes resultatene til å beregne utjevningsmandater og til å avgjøre om et parti er over eller under sperregrensen.

Fra stemmer til mandater – hva skjer etterpå?

Når stemmene er talt opp og godkjent, er selve tellejobben ferdig, men arbeidet med å fastsette resultatet er ikke over. Stemmetallene skal omregnes til mandater etter en bestemt fordelingsmetode, og fordelingen skjer per valgkrets. Se hvordan dette henger sammen i artikkelen om valgkretser og mandatfordeling og i den mer generelle forklaringen på hvordan stortingsvalg fungerer.

Fordi mandatberegningen bygger direkte på de endelige, kontrollerte stemmetallene, er en presis og etterprøvbar opptelling en forutsetning for at hele mandatfordelingen skal være til å stole på. Feil i opptellingen kan i ytterste konsekvens påvirke hvilket regjeringsalternativ som får flertall, noe som er en av grunnene til at prosessen er så grundig regulert.

Konkret eksempel: fra stemmeseddel til mandat i en kommune

Tenk deg en mellomstor norsk kommune ved et stortingsvalg. Klokken 20 stenger valglokalene, og stemmestyrene begynner umiddelbart å telle stemmesedlene som er avgitt på selve valgdagen. Samtidig hentes forhåndsstemmene fram, og disse kontrolleres mot manntallet før de også telles.

Utover kvelden sender stemmestyrene sine foreløpige tall til kommunens valgstyre, som summerer dem og sender resultatet videre til fylkesvalgstyret. Dette er tallene som vises i mediene samme kveld. I dagene etter valget gjennomfører valgstyret den endelige opptellingen: hver stemmeseddel gås gjennom på nytt, forkastede stemmer vurderes en gang til, og eventuelle avvik rettes. Først når denne kontrollen er ferdig i alle kommuner i valgkretsen, kan fylkesvalgstyret fastsette det endelige stemmetallet som brukes til å beregne hvor mange mandater hvert parti får fra valgkretsen.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor endrer resultatet seg litt fra valgkvelden til de endelige tallene?

Fordi valgkvelden viser en foreløpig opptelling, mens den endelige, kontrollerte tellingen skjer i dagene etterpå. Små justeringer er normalt og skyldes den grundigere kontrollen, ikke feil på valgkvelden.

Telles forhåndsstemmer og valgdagsstemmer likt?

Nei, forhåndsstemmer må først kontrolleres mot manntallet og godkjennes før de telles, mens valgdagsstemmer avgis og telles på selve stemmestedet. Til slutt summeres begge typer stemmer sammen.

Kan stemmesedler bli forkastet, og hvorfor?

Ja. En stemmeseddel kan forkastes dersom den for eksempel er umulig å tolke, mangler nødvendig informasjon, eller inneholder noe som gjør at velgeren kan identifiseres. Slike avgjørelser kontrolleres i den endelige opptellingen.

Hvem passer på at opptellingen går riktig for seg?

Stemmestyrer, valgstyret i kommunen og fylkesvalgstyret har hvert sitt ansvarsområde, og opptellingen kan som hovedregel overvåkes av partirepresentanter. Valgdirektoratet har et overordnet nasjonalt koordineringsansvar.

Hvorfor tar den endelige opptellingen flere dager?

Fordi hver stemmeseddel skal kontrolleres på nytt, avvik mellom foreløpige og endelige tall skal forklares, og alt skal stemme overens med manntallet før resultatet kan erklæres endelig.