Stryke og kumulere

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert september 2026

Å stryke og kumulere betyr å bruke stemmeretten din til å påvirke hvilke enkeltkandidater som blir valgt inn, ikke bare hvilket parti som får flest stemmer. Retten gjelder ved kommune- og fylkestingsvalg, ikke ved stortingsvalg.

Når du stemmer ved et valg i Norge, velger du først og fremst et parti eller en liste. Men på listen står det også navngitte kandidater, i en rekkefølge partiet selv har satt opp. Ved kommune- og fylkestingsvalg kan du gjøre mer enn å krysse av for et parti: du kan gi enkeltkandidater ekstra tyngde, eller signalisere at du ikke ønsker en bestemt kandidat inn.

Dette gjøres på to måter. Du kan kumulere, altså gi en kandidat en ekstra personstemme ved å sette et merke ved navnet. Du kan også stryke en kandidat, altså stryke ut navnet fordi du ikke ønsker at akkurat den personen skal representere partiet. Begge deler skjer på den samme stemmeseddelen du får utlevert i valglokalet.

Poenget er å gi velgerne litt mer innflytelse over hvem som konkret får sitte i kommunestyret eller fylkestinget, i tillegg til å velge parti. Det er likevel partiets samlede stemmetall som avgjør hvor mange mandater partiet får totalt – personstemmene bestemmer i hovedsak bare rekkefølgen internt på listen.

Hva vil det si å kumulere?

Å kumulere betyr å gi én bestemt kandidat en ekstra personstemme, i tillegg til den stemmen kandidaten uansett får ved at du stemmer på partiet. I praksis gjør du dette ved å sette et merke ved navnet på stemmeseddelen, slik valgmyndighetene informerer om i valglokalet og på forhånd. Det er vanligvis bare mulig å kumulere én kandidat per stemmeseddel.

Hensikten er at velgere som kjenner til en bestemt kandidat – for eksempel en lokalpolitiker de har tillit til – skal kunne løfte akkurat den personen oppover på listen, selv om partiet opprinnelig har plassert vedkommende lenger ned.

Hva vil det si å stryke en kandidat?

Å stryke er det motsatte: du stryker ut navnet til en kandidat du ikke ønsker skal bli valgt inn for partiet. Strykninger trekker ned kandidatens samlede stemmetall og kan i teorien flytte vedkommende nedover på listen, mens andre kandidater rykker opp.

Strykninger brukes langt sjeldnere enn kumulering, og har i praksis mindre gjennomslagskraft, siden det normalt skal svært mange strykninger til for at det får merkbar effekt på rekkefølgen.

Personstemmer og partienes egen liste

Partiene setter selv opp rekkefølgen på listene sine gjennom sine egne nominasjonsprosesser, før valget. Denne rekkefølgen er utgangspunktet for hvem som får plass når mandatene skal fordeles. Personstemmer fra velgerne – kumulering og strykning – kan endre denne rekkefølgen, men terskelen for å endre listen partiet selv har satt opp, er ofte forholdsvis høy. Det skal en del personstemmer til før en kandidat flytter seg vesentlig opp eller ned.

Noen partier har i tillegg egne interne regler eller praksis for hvor mange plasser på listen som er «sikre» uansett personstemmer, og hvor mange plasser velgerne reelt kan påvirke. Dette varierer, og velgere som ønsker nøyaktig informasjon om egen kommune eller fylkeskommune, bør sjekke informasjonen fra det lokale valgstyret.

Hvorfor gjelder ikke dette ved stortingsvalg?

Ved stortingsvalg kan du ikke stryke eller kumulere kandidater på samme måte. Der stemmer du på et parti eller en valgliste, og det er partiet som avgjør den endelige rekkefølgen kandidatene står i på listen for din valgkrets. Forskjellen henger sammen med at kommune- og fylkestingsvalg tradisjonelt har lagt mer vekt på lokal personkjennskap, mens stortingsvalg i større grad er innrettet mot partienes program og landspolitikk.

Denne forskjellen er noe mange velgere ikke er klar over, og det er derfor lett å tro at man kan påvirke enkeltkandidater på samme måte i begge typer valg. Det er verdt å merke seg før man går til stemmelokalet.

Kan man endre stemmeseddelen på andre måter?

I tillegg til å stryke og kumulere kan velgere ved kommune- og fylkestingsvalg også flytte kandidater over fra andre partiers lister til den listen man stemmer på, en ordning som kalles slengerstemmer eller kandidatkåring på tvers av lister, avhengig av valgtype. Reglene for nøyaktig hvordan dette gjøres i praksis, og hvor mange slike stemmer man kan gi, er detaljerte og kan variere noe mellom valgtyper. Velgere som ønsker å bruke disse mulighetene aktivt, bør lese veiledningen som følger med stemmeseddelen, eller informasjonen fra Valgdirektoratet og eget valgstyre.

Konkret eksempel

Tenk deg at et parti stiller til kommunestyrevalg med ti kandidater, satt opp i en rekkefølge partiet selv har bestemt gjennom sin nominasjonsprosess. En velger som kjenner kandidat nummer syv godt, og mener denne personen bør sitte i kommunestyret, kan sette et merke ved navnet på stemmeseddelen for å kumulere vedkommende. Får kandidaten nok slike personstemmer fra mange velgere samlet, kan hun eller han rykke oppover på listen og dermed få større sjanse til å bli valgt inn, selv om partiet opprinnelig plasserte kandidaten lenger ned. Motsatt kan en velger som er kritisk til kandidat nummer to, stryke navnet – men det skal normalt mange slike strykninger til, fra mange velgere, før det får merkbar effekt.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg både stryke og kumulere på samme stemmeseddel?

Ja, det er som regel mulig å både stryke én eller flere kandidater og kumulere én kandidat på samme stemmeseddel, så lenge man følger fremgangsmåten som beskrives på seddelen og i valglokalet.

Må jeg stryke eller kumulere for at stemmen skal telle?

Nei. Det er helt frivillig. Stemmer du bare på partiet uten å gjøre endringer, teller stemmen fullt ut for partiet, og listen brukes slik partiet selv har satt den opp.

Gjelder stryke og kumulere ved stortingsvalg?

Nei. Ved stortingsvalg stemmer man kun på partiets liste slik den er satt opp, uten mulighet til å stryke eller kumulere enkeltkandidater.

Kan én velgers personstemme alene endre rekkefølgen på listen?

Vanligvis ikke. Det skal normalt et visst antall personstemmer fra flere velgere til før rekkefølgen på en liste faktisk endres, avhengig av lokale regler og hvor mange stemmer partiet får totalt.

Hvor finner jeg detaljerte regler for min kommune?

Nøyaktige regler og praktisk fremgangsmåte kan variere noe, og informasjon finnes hos Valgdirektoratet og det lokale valgstyret i din kommune eller fylkeskommune, samt på veiledningen som følger med selve stemmeseddelen.