Hva er statsbudsjettet?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Statsbudsjettet er den årlige planen for hvor mye staten skal bruke penger på – og hvor pengene skal komme fra. Det er trolig det viktigste dokumentet som legges frem for Stortinget hvert år, fordi det i praksis bestemmer hvor mye penger som går til alt fra skoler og sykehus til forsvar og barnetrygd.

Enkelt sagt er statsbudsjettet et regnskap for fremtiden. Regjeringen legger frem et forslag til hvordan neste års statlige inntekter og utgifter skal se ut, og Stortinget vedtar det – med eller uten endringer. Budsjettet regulerer alt fra store poster som pensjoner og sykehus til mindre bevilgninger til enkeltprosjekter.

Størstedelen av inntektene kommer fra skatter og avgifter som betales av innbyggere og bedrifter. I tillegg bidrar en overføring fra Oljefondet til å finansiere deler av budsjettet, styrt av en politisk tommelfingerregel kalt handlingsregelen. Utgiftssiden er delt inn i såkalte rammeområder, som hvert dekker et politikkfelt, for eksempel helse, samferdsel eller forsvar.

Budsjettet vedtas for ett kalenderår av gangen, men arbeidet med det pågår gjennom hele forutgående år. Det starter med at fagdepartementene melder inn sine behov, og ender med at et flertall i Stortinget stemmer over det ferdige forslaget rundt årsskiftet.

Hvordan lager regjeringen budsjettforslaget?

Arbeidet begynner allerede tidlig på året, når Finansdepartementet ber alle departementene om innspill til hva de trenger penger til neste år. Hvert departement lager sine egne budsjettforslag for sitt ansvarsområde, og disse samles og veies mot hverandre av Finansdepartementet og regjeringen som helhet. I praksis er regjeringen og dens embetsverk i departementene den store administrative maskinen bak forslaget, mens de politiske prioriteringene tas i regjeringens egne budsjettkonferanser gjennom våren og sommeren.

Regjeringen må også ta stilling til de store linjene: Hvor mye av Oljefondets avkastning skal brukes, hvor mye skal staten hente inn i skatter og avgifter, og hvordan skal ressursene fordeles mellom sektorene? Dette henger tett sammen med anslag for norsk økonomi, blant annet forventet verdiskaping (BNP) og utviklingen i priser og sysselsetting. Slike anslag er beheftet med usikkerhet, og de justeres etter hvert som ny statistikk kommer inn – blant annet fra Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.

Underveis må departementene også avveie ønsker mot hverandre: et departement som ønsker økte bevilgninger til ett formål, må som regel vise til hvor pengene skal hentes fra, enten gjennom omprioriteringer innenfor egen ramme eller ved at regjeringen som helhet finner rom i totalbudsjettet. Denne interne dragkampen skjer stort sett bak lukkede dører før forslaget er klart.

Det ferdige forslaget legges frem for Stortinget som en rekke dokumenter, blant annet budsjettproposisjoner fra hvert departement og en samlet oversikt i statsbudsjettet. Samtidig legger regjeringen frem nasjonalbudsjettet, som er en stortingsmelding med regjeringens vurdering av den økonomiske situasjonen og utsiktene fremover. Fremleggelsen skjer normalt tidlig på høsten, tradisjonelt omtalt som «budsjettfremleggelsen».

Hvordan behandler Stortinget budsjettet?

Når budsjettforslaget er lagt frem, starter en lang behandlingsprosess i Stortinget. Finanskomiteen har en sentral rolle: den koordinerer arbeidet mellom de øvrige fagkomiteene, som hver behandler budsjettet for sitt saksfelt, for eksempel helse- og omsorgskomiteen for helsebudsjettet.

Underveis holdes det høringer der organisasjoner, kommuner og andre berørte parter kan gi innspill til komiteene. Dette er en viktig kanal for at budsjettforslaget skal bli belyst fra flere sider før det vedtas.

Et sentralt vendepunkt i prosessen er det såkalte budsjettforliket eller finansinnstillingen, der Stortinget først vedtar de store rammene – hvor mye penger som totalt skal gå til hvert politikkområde. Har regjeringen ikke flertall alene, må den ofte forhandle med ett eller flere støttepartier for å sikre at et flertall stemmer for helheten. Se hvordan slike flertallskonstellasjoner fungerer i artikkelen om mindretalls- og flertallsregjeringer.

Etter at rammene er lagt, går hver fagkomité videre og fordeler pengene innenfor sin ramme til konkrete formål. Til slutt stemmer Stortinget over det samlede budsjettet i plenum, normalt før jul, slik at det kan tre i kraft fra nyttår.

Hva består budsjettet av?

Statsbudsjettet har to hovedsider: inntekter og utgifter.

• Inntektssiden består i hovedsak av skatter og avgifter fra husholdninger og bedrifter, i tillegg til andre statlige inntekter som utbytte fra statlige selskaper.
• Utgiftssiden er delt inn i rammeområder, som dekker alt fra utdanning og helse til forsvar, samferdsel og bistand. Hvert departement har ansvar for å følge opp bevilgningene på sitt område.

Fordi de løpende skatteinntektene alene ikke dekker alle utgiftene, brukes en del av avkastningen fra Oljefondet til å tette gapet – dette kalles ofte det oljekorrigerte underskuddet. Hvor mye som kan overføres uten å true fondets langsiktige verdi, er nettopp det handlingsregelen sier noe om.

I tillegg til de ordinære bevilgningene inneholder budsjettet også en rekke fullmakter. Det kan dreie seg om lånerammer, garantier eller adgang til å inngå avtaler som strekker seg over flere år, selv om selve bevilgningen bare gjelder for det aktuelle budsjettåret. Dette gir staten forutsigbarhet i store og langsiktige prosjekter, samtidig som Stortinget beholder kontrollen år for år.

Etter at budsjettåret er omme, skal det også gjøres opp regnskap: har pengene faktisk blitt brukt slik Stortinget vedtok? Denne etterkontrollen er en av oppgavene til Riksrevisjonen, som gjennomgår statsregnskapet og rapporterer tilbake til Stortinget om avvik og svakheter i forvaltningen.

• Budsjettforslaget utarbeides av regjeringen og fremmes for Stortinget på høsten.
• Finanskomiteen og fagkomiteene behandler forslaget gjennom høsten.
• Stortinget vedtar først rammene, deretter fordelingen innenfor hver ramme.
• Budsjettet vedtas endelig i plenum, normalt før årsskiftet.
• Budsjettet kan justeres gjennom revidert nasjonalbudsjett og tilleggsbevilgninger.
• Riksrevisjonen kontrollerer i ettertid at pengene er brukt som vedtatt.

Revidert nasjonalbudsjett og endringer underveis

Selv om budsjettet vedtas i desember, er det ikke hugget i stein for hele året. Om våren legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett, der budsjettet justeres for endringer i den økonomiske situasjonen – for eksempel om skatteinntektene ble høyere eller lavere enn ventet, eller om nye behov har oppstått. Også dette behandles og vedtas av Stortinget.

I tillegg kan regjeringen fremme egne proposisjoner med tilleggsbevilgninger gjennom året dersom det oppstår uforutsette behov, som naturkatastrofer eller andre akutte hendelser som krever rask finansiering.

Hvorfor er statsbudsjettet ofte politisk omstridt?

Fordi budsjettet i praksis viser hvilke prioriteringer et flertall på Stortinget gjør, er det naturlig at det skaper politisk strid. Uenigheten handler sjelden om budsjettets prosess, men om innholdet: hvor mye penger som skal brukes totalt, hvor mye av Oljefondets avkastning som bør tas ut, og hvordan pengene bør fordeles mellom formål.

Nyhetsbloggen tar ikke stilling i denne debatten, men begge syn er sentrale i den årlige budsjettdebatten og gjenspeiler ulike vektlegginger av kortsiktige behov mot langsiktig bærekraft i statsfinansene. I noen år har Norge også opplevd underskudd i statsbudsjettet uten oljepengebruk, noe som gjør spørsmålet om statsgjeld til en del av det samme bildet.

Et konkret eksempel: fra forslag til vedtak

Tenk deg at regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår en bestemt sum til et samferdselsprosjekt, som utbedring av en fylkesvei. Forslaget ligger i samferdselsdepartementets del av budsjettproposisjonen og behandles av transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

Dersom regjeringen ikke har egne flertall, kan et støtteparti kreve at bevilgningen økes, eller at et annet prosjekt prioriteres, som en forutsetning for å stemme for hele budsjettrammen. Dette forhandles gjerne frem i de siste ukene før budsjettet vedtas, og resultatet – budsjettforliket – blir ofte omtalt i mediene fordi det viser hvilke partier som har fått gjennomslag for sine hjertesaker.

Samtidig illustrerer eksemplet noe mer generelt ved budsjettarbeidet: svært mange av de konkrete linjene i budsjettet er små i kroner og øre sammenlignet med de store postene til for eksempel folketrygden eller sykehusene, men det er nettopp de synlige, lokale sakene – en vei, et kulturhus, en stilling ved et sykehus – som ofte får mest oppmerksomhet i offentligheten. De store, tunge postene ligger gjerne fast fra år til år og endres bare gradvis, mens forhandlingene om de mindre postene er det som synligst preger overskriftene hver høst.

Når rammene og de enkelte postene til slutt er vedtatt i Stortinget, er de bindende for regjeringen i det kommende budsjettåret, med mindre Stortinget selv vedtar endringer underveis. Departementene har da ansvaret for å gjennomføre budsjettet i praksis, og det er nettopp denne gjennomføringen Riksrevisjonen senere kontrollerer.

Ofte stilte spørsmål

Hvem har det siste ordet om statsbudsjettet?

Stortinget. Regjeringen fremmer forslaget, men det er Stortinget som har bevilgningsmyndigheten og vedtar det endelige budsjettet – eventuelt med store endringer fra det opprinnelige forslaget.

Hva skjer hvis Stortinget ikke blir enig om et budsjett?

Stortinget skal etter planen vedta budsjettet før årsskiftet. Dersom det skulle oppstå en fastlåst situasjon, finnes det mekanismer i regelverket for å sikre at staten fortsatt kan betale sine forpliktelser midlertidig, men i praksis pleier norske stortingsflertall å komme til enighet i tide.

Hva er forskjellen på statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet?

Statsbudsjettet er selve vedtaket om inntekter og utgifter. Nasjonalbudsjettet er en egen stortingsmelding som legges frem samtidig, og som gir regjeringens vurdering av den økonomiske situasjonen og utsiktene som ligger til grunn for budsjettforslaget.

Kan statsbudsjettet endres etter at det er vedtatt?

Ja. Gjennom revidert nasjonalbudsjett om våren, og eventuelt gjennom egne tilleggsbevilgninger dersom det oppstår uforutsette behov gjennom året, kan Stortinget justere det opprinnelige budsjettet.

Hvorfor brukes penger fra Oljefondet i budsjettet?

Fordi de løpende skatteinntektene ikke fullt ut dekker statens utgifter. En andel av forventet avkastning fra Oljefondet overføres til statsbudsjettet hvert år, innenfor rammene som handlingsregelen setter, for å bidra til finansieringen uten å tære på selve fondskapitalen over tid.