Hva er et parlament?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert september 2026

Et parlament er en folkevalgt forsamling som vedtar lover, bevilger penger og fører kontroll med regjeringen på vegne av innbyggerne i et land.

Ordet «parlament» kommer fra det franske «parler», å snakke – opprinnelig et sted der representanter møttes for å diskutere og gi råd til en konge eller fyrste. I dag er et parlament kjernen i de fleste demokratiske styresett: en forsamling av valgte representanter som lager de lovene alle innbyggere må følge, som bestemmer hvordan staten skal bruke pengene sine, og som holder øye med at regjeringen gjør jobben sin.

De fleste land kaller sitt parlament noe annet enn selve ordet «parlament». I Norge heter det Stortinget, i USA Kongressen, i Tyskland Forbundsdagen (Bundestag), i Sverige Riksdagen og i Japan Nasjonalforsamlingen (Kokkai). Uansett navn har institusjonen den samme grunnleggende oppgaven: å representere folket og utøve den lovgivende makten i staten.

Et parlament kan bestå av én forsamling (ettkammersystem) eller to forsamlinger (tokammersystem) som må bli enige før et vedtak blir endelig. Norge har hatt ettkammersystem siden 2009, mens land som Storbritannia, USA og Tyskland har to kamre der begge må godkjenne de fleste lover. Du kan lese mer om denne forskjellen i artikkelen om ettkammer- og tokammersystem/.

Hvilke oppgaver har et parlament?

De fleste parlamenter har tre kjerneoppgaver, uansett hvilket land de befinner seg i:

• Lovgivning: Parlamentet vedtar, endrer og opphever lover som gjelder for alle innbyggere.
• Bevilgningsmakt: Parlamentet vedtar statens budsjett og bestemmer hvordan skattepenger skal brukes.
• Kontroll: Parlamentet fører tilsyn med regjeringen og kan i mange systemer felle den ved mistillit.

Hvordan disse oppgavene fordeles i praksis, avhenger av om landet har et parlamentarisk system eller et presidentstyrt system. Du kan lese mer om selve prinsippet i artikkelen om hva er parlamentarisme/.

Parlamentarisme: parlamentet styrer regjeringen

I et parlamentarisk system, som i Norge, er regjeringen avhengig av at parlamentet ikke har flertall mot den. Regjeringen trenger ikke nødvendigvis et flertall som stemmer for den, men den må unngå at et flertall aktivt stemmer mot den. Dette kalles gjerne det negative parlamentarismeprinsippet.

Får regjeringen et såkalt mistillitsforslag vedtatt mot seg, må den gå av. Du kan lese mer om denne mekanismen i artikkelen om hva er et mistillitsforslag/. Dette skiller parlamentariske systemer fra presidentstyrte systemer, der en valgt president leder den utøvende makten uavhengig av parlamentets tillit, og der parlamentet og presidenten kan komme fra ulike politiske leire samtidig.

Hvordan velges medlemmene av et parlament?

De aller fleste moderne parlamenter velges gjennom frie og hemmelige valg med jevne mellomrom, typisk hvert tredje til femte år. Valgordningene varierer imidlertid mye fra land til land. Noen bruker forholdstallsvalg, der antall seter fordeles etter partienes stemmeandel, mens andre bruker flertallsvalg, der kandidaten med flest stemmer i en valgkrets vinner setet direkte.

Norge bruker forholdstallsvalg med en sperregrense for utjevningsmandater. Du finner en grundigere gjennomgang i artiklene om forholdstallsvalg/ og flertallsvalg/.

Ettkammer eller tokammer?

Et parlament kan altså bestå av ett eller to kamre. I tokammersystemer har gjerne det ene kammeret (ofte kalt overhuset eller senatet) en annen sammensetning eller valgmåte enn det andre (underhuset), for å sikre bredere representasjon – for eksempel av delstater, regioner eller ulike samfunnsinteresser. Begge kamre må ofte være enige før et lovforslag blir vedtatt, noe som kan bremse eller kvalitetssikre lovgivningsprosessen, avhengig av hvem man spør.

Parlamenter over nasjonale grenser

Begrepet «parlament» brukes også om forsamlinger som ikke tilhører én enkelt stat. Det mest kjente eksempelet er Europaparlamentet, som velges direkte av innbyggerne i EU-landene og deltar i lovgivningen for hele unionen sammen med andre EU-institusjoner. Du kan lese mer om denne forsamlingen i artikkelen om Europaparlamentet/. Norden har på sin side et eget samarbeidsorgan for parlamentarikere fra de nordiske landene, omtalt nærmere i kildeboksen under.

Konkret eksempel: Stortinget som parlament

Stortinget er Norges nasjonalforsamling og fungerer som et typisk eksempel på et moderne, ettkammer, parlamentarisk parlament. Stortinget velges hvert fjerde år gjennom forholdstallsvalg, vedtar lover og statsbudsjettet, og kan felle regjeringen gjennom mistillit dersom et flertall av representantene ikke lenger har tillit til den. Frem til 2009 var Stortinget formelt delt i to avdelinger, Lagtinget og Odelstinget, for behandling av enkelte lovsaker – en ordning som nå er avviklet til fordel for rent ettkammersystem. Du finner mer om denne historiske ordningen i artikkelen om Lagting og Odelsting/, og en grundig gjennomgang av Stortingets virkemåte i dag i artikkelen om hvordan fungerer Stortinget/.

Ofte stilte spørsmål

Er Stortinget et parlament?

Ja. Stortinget er det norske navnet på Norges nasjonalforsamling, og fungerer som landets parlament: det vedtar lover, bevilger statens budsjett og fører kontroll med regjeringen.

Hva er forskjellen på et parlament og en regjering?

Parlamentet er den lovgivende forsamlingen, valgt direkte av folket, som lager lover og kontrollerer makten. Regjeringen er den utøvende makten som setter lovene ut i livet gjennom departementer og forvaltning. I parlamentariske systemer er regjeringen dessuten avhengig av at parlamentet ikke har flertall mot den.

Har alle land et parlament?

Nei. I land uten demokratisk styresett finnes det ofte ingen reell folkevalgt lovgivende forsamling, eller forsamlingen har liten faktisk makt. I noen enevelder eller ettpartistater kan det finnes en forsamling som kalles parlament, men uten frie valg eller reell selvstendig myndighet.

Hvorfor har noen land to kamre i parlamentet?

Tokammersystemer brukes ofte for å gi ekstra kontroll med lovgivningen eller for å sikre representasjon for regioner, delstater eller andre grupper som ellers kunne blitt oversett i et enkelt flertallsvedtak.

Er Europaparlamentet det samme som et nasjonalt parlament?

Nei. Europaparlamentet representerer innbyggerne i EU-landene og deltar i lovgivning for hele unionen, men det erstatter ikke de nasjonale parlamentene, som fortsatt vedtar egne lover for sine land innenfor rammene av EU- eller EØS-forpliktelser.