Hva er Europaparlamentet?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Europaparlamentet er EUs folkevalgte forsamling, med representanter valgt direkte av innbyggerne i alle EU-landene. Det vedtar EU-lover sammen med Rådet for EU, og godkjenner EU-kommisjonens sammensetning.

Tenk på Europaparlamentet som EUs svar på et nasjonalt parlament, som Stortinget – bare at velgerne kommer fra over tyve ulike land. Representantene sitter ikke i landegrupper når de stemmer, men i politiske partigrupper på tvers av landegrensene, sortert etter ideologi heller enn nasjonalitet.

Parlamentet er en av EUs tre sentrale institusjoner, sammen med Europakommisjonen og Rådet for EU (som består av medlemslandenes ministre). Mens Kommisjonen foreslår ny lovgivning, er det Parlamentet og Rådet som sammen vedtar den – omtrent som Storting og regjering deler ansvar i norsk lovgivning, men i en helt annen struktur.

Representantene kalles gjerne MEP-er, en forkortelse for det engelske «Member of the European Parliament». Antallet representanter per land varierer etter folketall, slik at store land som Tyskland og Frankrike har flere seter enn små land som Malta eller Luxembourg. Norge har ingen representanter i Europaparlamentet, siden Norge ikke er medlem av EU, men er tilknyttet det indre marked gjennom EØS-avtalen.

Hvordan velges representantene?

Representantene til Europaparlamentet velges direkte av innbyggerne i hvert medlemsland, normalt hvert femte år. Valget foregår land for land, med egne valgordninger og partilister tilpasset nasjonal lovgivning, men alle EU-land bruker en form for forholdstallsvalg – altså at seter fordeles etter partienes stemmeandel, litt på samme måte som ved stortingsvalg i Norge.

Fordi det er innbyggerne selv som stemmer, skiller Europaparlamentet seg fra Rådet for EU og Kommisjonen, der representantene i stedet er utpekt av medlemslandenes regjeringer. Denne direkte folkevalgte forankringen er noe av det som gir Parlamentet sin demokratiske legitimitet innad i EU-systemet.

Hva bestemmer Europaparlamentet?

Parlamentets viktigste oppgaver kan deles i tre:

• Lovgivning: De aller fleste EU-lover må vedtas av både Europaparlamentet og Rådet for EU i fellesskap, gjennom det som kalles den ordinære lovgivningsprosedyren. Ingen av de to kan vedta en lov alene.
• Budsjett: Parlamentet er med på å fastsette EUs årlige budsjett og langtidsbudsjett, sammen med Rådet.
• Kontroll: Parlamentet godkjenner sammensetningen av Europakommisjonen før den tiltrer, kan stille kommisjonærer spørsmål, og har i ytterste konsekvens mulighet til å avsette hele Kommisjonen gjennom et mistillitsvotum.

Denne kontrollfunksjonen minner om hvordan Stortinget kan stille kabinettsspørsmål eller fremme mistillitsforslag mot en norsk regjering, selv om de formelle prosedyrene er ulike.

Hvordan er Parlamentet organisert?

Representantene sitter ikke etter nasjonalitet, men i politiske partigrupper som samler beslektede nasjonale partier på tvers av landegrenser – for eksempel grupper for sosialdemokrater, kristendemokrater/konservative, liberale og grønne. En norsk observatør vil kjenne igjen prinsippet fra hvordan norske stortingsrepresentanter grupperer seg i partigrupper på Stortinget, men i EU-sammenheng strekker gruppene seg over mange land samtidig.

Parlamentet har også en rekke faste komiteer som forbereder saker innenfor bestemte fagområder, slik som Stortingets fagkomiteer gjør nasjonalt. En president leder Parlamentets møter og representerer institusjonen utad.

Europaparlamentet har to arbeidssteder: hovedsetet med plenumsmøtene ligger i Strasbourg i Frankrike, mens mye av komitéarbeidet og det daglige arbeidet foregår i Brussel i Belgia. Denne todelingen har historiske og politiske årsaker knyttet til kompromisser mellom medlemslandene, og har vært gjenstand for debatt om kostnad og effektivitet.

Hvorfor bryr Norge seg om Europaparlamentet?

Norge er ikke medlem av EU og har derfor ingen representanter eller stemmerett i Europaparlamentet. Likevel påvirker vedtak i Parlamentet Norge indirekte, fordi store deler av EUs regelverk for det indre marked tas inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen. Når Europaparlamentet er med på å vedta nytt EU-regelverk om for eksempel forbrukervern, klima eller digitale tjenester, kan dette regelverket senere bli en del av EØS-avtalen og dermed gjelde i Norge også.

Dette er en sentral del av debatten om Norges forhold til EU: Norge følger mye av EUs regelverk uten å ha noen direkte stemme i Europaparlamentet når reglene utformes. Tilhengere av dagens ordning peker på at EØS likevel gir Norge tilgang til det indre marked uten fulle medlemsforpliktelser, mens kritikere mener det er et demokratisk underskudd at Norge må følge regler landet ikke har vært med på å vedta. Nyhetsbloggen tar ikke stilling i denne debatten, men forklarer gjerne mekanismene bak den, blant annet i artikkelen om forskjellen på EU og EØS.

Et konkret eksempel

Si at EU-kommisjonen fremmer et forslag om strengere regler for personvern på nettet. Forslaget sendes til Europaparlamentet og Rådet for EU samtidig. Parlamentets ansvarlige komité behandler forslaget, foreslår endringer, og saken debatteres og stemmes over i plenum. Samtidig forhandler Rådet, der medlemslandenes ministre sitter, om sin egen posisjon. Blir de to institusjonene ikke enige om samme tekst, forhandler de videre til de finner et kompromiss – akkurat som to kamre i et parlament må bli enige før en lov kan vedtas endelig. Når loven først er vedtatt i EU, kan den senere bli vurdert innlemmet i EØS-avtalen, og dermed få betydning for regler og rettigheter også i Norge.

Ofte stilte spørsmål

Har Norge representanter i Europaparlamentet?

Nei. Norge er ikke medlem av EU og har derfor ingen valgte representanter eller stemmerett i Europaparlamentet. Norges tilknytning til EU går i stedet gjennom EØS-avtalen og EFTA.

Hvem kan stemme ved valg til Europaparlamentet?

Stemmerett har som hovedregel statsborgere i EU-landene som er myndige, i tråd med hvert enkelt lands egne valgregler. Norske statsborgere kan ikke stemme ved dette valget siden Norge ikke er EU-medlem.

Er Europaparlamentet det samme som Europarådet?

Nei, dette er to ulike institusjoner som ofte forveksles. Europaparlamentet er en EU-institusjon. Europarådet er en helt separat organisasjon for menneskerettigheter som omfatter mange flere land enn EU, inkludert Norge, og som blant annet står bak Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Kan Europaparlamentet vedta lover alene?

Nei. De fleste EU-lover krever at både Europaparlamentet og Rådet for EU blir enige om samme tekst. Parlamentet kan heller ikke selv fremme lovforslag – det er normalt Europakommisjonens oppgave.

Hvorfor har Parlamentet møter både i Strasbourg og Brussel?

Ordningen skriver seg fra historiske kompromisser mellom EUs medlemsland da institusjonene ble bygget opp. Strasbourg er det formelle hovedsetet for plenumsmøtene, mens komitéarbeid og mye av det daglige arbeidet foregår i Brussel.