Hva er stortingspresidenten?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert september 2026

Stortingspresidenten leder Stortingets møter, representerer nasjonalforsamlingen utad og regnes protokollmessig som den nest høyeste embetsmannen i Norge – rett etter kongen, og foran statsministeren.

Hver høst, når et nytt storting trer sammen, er noe av det første representantene gjør å velge en president til å lede forhandlingene. Stortingspresidenten holder styr på talerlister, sørger for at debatter foregår etter reglementet, og skriver under lover sammen med statsministeren. Presidenten deltar også i mer seremonielle oppgaver, som å ønske statsoverhodet velkommen ved Stortingets høytidelige åpning hver høst.

Rollen er ikke politisk i den forstand at presidenten fremmer eget partiprogram fra podiet. Tvert imot forventes det at vedkommende opptrer nøytralt og upartisk i møteledelsen, selv om personen selv sitter for et bestemt parti og er valgt med støtte fra Stortingets flertall. Dette er en tradisjon mange sammenligner med rollen til speakeren i andre parlamenter.

Stortingspresidenten er ikke det samme som statsministeren. Statsministeren leder regjeringen og utøver den utøvende makten, mens presidenten leder Stortinget – den lovgivende forsamlingen. De to embetene tilhører hver sin statsmakt, i tråd med maktfordelingsprinsippet.

Hvordan velges stortingspresidenten?

Stortingspresidenten velges av representantene selv, ikke av regjeringen eller kongen. Valget skjer på det aller første møtet i en ny stortingsperiode, rett etter et stortingsvalg. Fordi presidenten velges med flertall blant representantene, går vervet normalt til det partiet eller den koalisjonen som har flertall eller er størst i Stortinget – men det er ikke et lovkrav, og resultatet avhenger av de politiske forhandlingene som følger et valg.

Stortinget velger samtidig et presidentskap, som består av presidenten og flere visepresidenter. Presidentskapet leder de daglige møtene sammen, planlegger Stortingets arbeid og fordeler oppgaver mellom seg. Er presidenten fraværende, overtar en visepresident møteledelsen.

Hva gjør stortingspresidenten i praksis?

Den mest synlige oppgaven er å lede debattene i stortingssalen: gi ordet til talere, sørge for at taletiden overholdes, og styre avstemninger. Presidenten skal opptre nøytralt i denne rollen, uavhengig av eget partistandpunkt i saken som behandles.

• Leder møtene i Stortinget og håndhever forretningsordenen
• Signerer vedtatte lover sammen med statsministeren
• Representerer Stortinget ved offisielle anledninger, i inn- og utland
• Deltar i Stortingets høytidelige åpning hver høst
• Leder presidentskapet, som blant annet planlegger Stortingets arbeid

I tillegg til møteledelse har presidenten en representasjonsrolle. Vedkommende møter statsoverhoder og delegasjoner fra andre lands parlamenter, og er ofte den som formelt uttaler seg på vegne av Stortinget som institusjon – for eksempel ved kondolanser eller gratulasjoner til andre land.

Hvorfor regnes presidenten som «nummer to» i landet?

Norge har en uformell rangordning for statens øverste embeter, kalt presedensordenen. Den brukes ved offisielle seremonier for å avgjøre hvem som sitter hvor og går foran hvem. I denne ordenen kommer stortingspresidenten rett etter kongen (og kronprinsen), og foran statsministeren. Dette gjenspeiler at Stortinget som folkevalgt organ har en fremtredende plass i det norske statsstyret, ved siden av kongehuset og regjeringen.

Det er viktig å presisere at denne rangeringen handler om seremoniell protokoll, ikke om reell politisk makt. Statsministeren og regjeringen har langt større løpende innflytelse over politikk og forvaltning i det daglige. Presedensordenen forteller noe om statens symbolske oppbygning, ikke om hvem som bestemmer mest.

Presidentskapet og de andre visepresidentene

Stortinget velger ikke bare én president, men et presidentskap med flere personer. Disse fordeles ofte mellom flere av partiene på Stortinget, slik at presidentskapet i noen grad speiler den politiske sammensetningen i salen. Presidentskapet møtes jevnlig for å planlegge sakskartet, avgjøre praktiske spørsmål om Stortingets arbeid og behandle enkelte administrative saker som gjelder selve institusjonen.

Denne ordningen skiller seg fra land der én enkeltperson alene innehar all møteledelse og representasjon. I Norge er det en kollektiv løsning, men det er presidenten selv som har hovedansvaret og som normalt sitter i formannsstolen ved viktige debatter og avstemninger.

Skiller rollen seg fra andre lands parlamentspresidenter?

Ideen om en nøytral møteleder valgt av forsamlingen selv, finnes i de fleste demokratiske parlamenter, ofte omtalt som «speaker» på engelsk. Norge følger samme grunntanke: en folkevalgt som representantene har tillit til, skal sørge for at debatten går ordentlig for seg, uavhengig av partitilhørighet. Detaljene i hvor mye makt en slik president har over sakskart og prosedyrer, varierer fra land til land, men den overordnede funksjonen – å lede forsamlingen upartisk – går igjen i mange demokratier.

Et norsk eksempel

Tenk deg at Stortinget skal behandle en omstridt sak, for eksempel et forslag om endringer i merverdiavgiften. Representanter fra flere partier ønsker å tale, og debatten er opphetet. Det er stortingspresidenten som styrer talerlisten, minner representantene på taletiden og til slutt leder avstemningen når saken er ferdig diskutert. Presidenten uttaler seg ikke om selve sakens innhold fra podiet, men sørger for at prosessen følger reglene for hvordan en lov blir til. Samme kveld kan presidenten ha en helt annen oppgave: å ta imot en utenlandsk parlamentsdelegasjon på vegne av Stortinget.

Ofte stilte spørsmål

Er stortingspresidenten det samme som statsministeren?

Nei. Statsministeren leder regjeringen og den utøvende makten. Stortingspresidenten leder Stortingets møter og tilhører den lovgivende makten. De to embetene har ulike oppgaver og velges på forskjellige måter.

Hvor lenge sitter en stortingspresident?

Presidenten velges for hele stortingsperioden, men Stortinget kan i prinsippet velge en ny president dersom forholdene skulle tilsi det. Ved neste stortingsvalg og nytt storting gjennomføres uansett et nytt presidentvalg.

Kan stortingspresidenten stemme i saker?

Presidenten er fortsatt ordinær stortingsrepresentant og beholder sin stemmerett i Stortinget. Rollen som møteleder endrer ikke representantens grunnleggende rettigheter og plikter som folkevalgt.

Hvem bestemmer hvem som blir president?

Det er Stortinget selv, gjennom flertallsvalg blant representantene, som avgjør hvem som blir president. Verken regjeringen eller kongen har formell innflytelse på valget.

Hva skjer hvis presidenten er syk eller fraværende?

Da overtar en av visepresidentene i presidentskapet møteledelsen, slik at Stortingets arbeid går som normalt selv om presidenten selv ikke er til stede.