En stortingsperiode er de fire årene som går fra ett stortingsvalg til det neste – en fast, uforanderlig tidsramme som ikke kan forkortes eller forlenges, uansett hva som skjer i norsk politikk i mellomtiden.
Når nordmenn stemmer ved stortingsvalg, velger de ikke bare representanter for en bestemt sak eller ett enkelt år. De velger et storting som skal sitte i fire hele år, fra høsten valget avholdes til høsten fire år senere. Denne firårsperioden kalles en stortingsperiode eller valgperiode.
Det mest særegne ved den norske stortingsperioden er at den er absolutt låst. I mange andre land kan statsministeren utlyse nyvalg når regjeringen mister kontrollen, eller når det passer taktisk godt. I Norge finnes ingen slik mulighet. Stortinget kan rett og slett ikke oppløses før tiden er ute, uansett hvor dyp en politisk krise måtte være.
Det betyr ikke at alt står stille i fire år. Regjeringer kan komme og gå, saker kan reise seg og falle, og sammensetningen av flertall kan endre seg – men Stortinget selv og dets sammensetning av representanter ligger fast helt til neste ordinære valg.
Kort oppsummert
- Hva
- Perioden på fire år fra ett stortingsvalg til det neste.
- Hvem
- Gjelder alle 169 stortingsrepresentanter som velges samlet.
- Grunnlag
- Grunnloven fastsetter at Stortinget ikke kan oppløses før perioden er omme.
Hvorfor kan ikke Stortinget oppløses?
Regelen om at Stortinget ikke kan oppløses, stammer fra Grunnloven av 1814 og har vært en bærebjelke i det norske parlamentariske systemet siden. Tanken bak er stabilitet og forutsigbarhet: velgerne skal vite nøyaktig når de får si sin mening på nytt, og politikerne skal ikke kunne spekulere i å utløse nyvalg når meningsmålingene er gunstige.
Dette skiller Norge fra land som Storbritannia, Sverige (som riktignok også har faste valgperioder i praksis) og mange andre parlamentariske demokratier der regjeringssjefen eller parlamentet selv kan beslutte ekstraordinært valg. I Norge er dette verktøyet rett og slett ikke tilgjengelig – noe som har stor betydning for hvordan politiske kriser løses.
Kort sagt: Uansett hvor stor uenigheten blir mellom partiene, finnes det ingen «reset-knapp» som utløser nyvalg midt i perioden i Norge.
Hva skjer hvis regjeringen faller midt i perioden?
Siden Norge har parlamentarisme, er regjeringen avhengig av at Stortinget ikke aktivt går imot den. Dersom en regjering mister støtte, for eksempel gjennom et mistillitsforslag som blir vedtatt, må regjeringen gå av. Men det utløser ikke nyvalg.
I stedet må det dannes en ny regjering med utgangspunkt i det samme Stortinget som allerede er valgt. Prosessen for hvordan en ny regjering dannes settes i gang, gjerne etter sonderinger mellom partiene om hvem som kan lede landet videre med støtte fra et flertall, eller i det minste uten at et flertall aktivt motarbeider den.
Det samme gjelder om en statsminister velger å gå av frivillig, eller om en regjering søker avskjed etter et kabinettsspørsmål den taper. Stortingsperioden fortsetter uforstyrret – bare regjeringen som styrer i skyggen av det samme Stortinget, skifter.
Hva skjer med sammensetningen av Stortinget underveis?
De 169 representantene som er valgt inn, sitter i utgangspunktet hele perioden ut. Men det finnes unntak. Dersom en representant dør, blir alvorlig syk over lengre tid, eller trer inn i regjeringen som statsråd, rykker en vararepresentant fra samme parti og valgkrets inn i vedkommendes sted.
Dette systemet med faste vararepresentanter, valgt samtidig med de faste representantene, sikrer at Stortinget alltid er fulltallig og representativt for velgernes opprinnelige valg, selv om enkeltpersoner skifter underveis. Det er dermed ikke stortingsperioden i seg selv som endres, men hvem som til enhver tid fyller de faste plassene.
Hvordan skiller stortingsperioden seg fra en regjeringsperiode?
Det er lett å blande sammen stortingsperioden med hvor lenge en regjering sitter, men dette er to forskjellige ting. Stortingsperioden er fast og varer alltid fire år. En regjeringsperiode – altså hvor lenge en bestemt regjering styrer – kan derimot vare kortere eller lengre, avhengig av politisk flertall og tillit.
En regjering kan i prinsippet sitte gjennom flere stortingsperioder dersom den vinner gjenvalg, eller den kan falle etter kort tid og erstattes av en annen innenfor samme stortingsperiode. Se gjerne forskjellen mellom regjeringen og Stortinget for en bredere gjennomgang av hvordan de to institusjonene forholder seg til hverandre.
Argumenter for faste, uforanderlige perioder
- Gir forutsigbarhet for velgere og politikere.
- Hindrer at sittende makthavere utnytter gunstige tidspunkt til å utløse nyvalg.
- Tvinger partiene til å finne løsninger og samarbeid selv i krevende perioder.
Argumenter mot systemet
- Kan gjøre det vanskelig å løse en dyp politisk krise raskt gjennom et nytt valg.
- En regjering uten reelt flertall kan bli sittende lenge uten at velgerne får sagt sin mening på nytt.
- Mindretallsregjeringer kan oppleve låste situasjoner der lite blir vedtatt.
Hva skjer med stortingsvalg og lokalvalg i mellomtiden?
Stortingsvalg avholdes hvert fjerde år, og perioden mellom dem er nettopp stortingsperioden. Midt i denne perioden, to år etter stortingsvalget, avholdes kommune- og fylkestingsvalg. Disse to valgtypene følger altså hver sin egen fireårssyklus, forskjøvet med to år, slik at norske velgere som regel går til urnene omtrent hvert annet år.
Det er viktig å ikke blande disse sammen: et dårlig lokalvalg for et parti sier noe om stemningen der og da, men endrer ikke sammensetningen av det sittende Stortinget eller stortingsperiodens lengde.
Et konkret eksempel
Tenk deg at et stortingsvalg holdes en høst. De 169 representantene som velges da, danner det nye Stortinget som trer sammen i starten av oktober samme år, og denne perioden løper fire år fremover til et nytt stortingsvalg avholdes. Si at det, to år ut i denne perioden, oppstår sterk uenighet mellom regjeringspartiene om en stor sak, og regjeringen velger å søke avskjed.
Da skjer ikke noe nyvalg. I stedet sonderer Kongen i statsråd og partiene på Stortinget hvem som kan overta som ny regjering, gjerne basert på hvilken konstellasjon som har best forutsetning for å lede landet videre. Den nye regjeringen fortsetter å styre innenfor den samme, uendrede stortingsperioden helt til de fire årene er omme og et nytt ordinært valg avholdes.
Ofte stilte spørsmål
Kan Stortinget oppløses før tiden?
Nei. I motsetning til parlamenter i mange andre land kan det norske Stortinget ikke oppløses før stortingsperioden er over. Verken statsministeren, regjeringen eller Stortinget selv har myndighet til å utlyse et ekstraordinært nyvalg midt i perioden.
Hvor lang er en stortingsperiode?
En stortingsperiode varer fire år, fra stortingsvalget ett år til stortingsvalget fire år senere. Dette har vært en fast praksis i lang tid og er forankret i Grunnloven.
Hva skjer hvis en statsminister går av midt i perioden?
Da dannes det en ny regjering med utgangspunkt i det samme Stortinget som allerede er valgt. Stortingsperioden fortsetter som normalt, det er bare regjeringen som skifter.
Er stortingsperioden det samme som en regjeringsperiode?
Nei. Stortingsperioden er alltid fire år og fast. En regjeringsperiode – altså hvor lenge en bestemt regjering sitter – kan derimot være kortere eller lengre, avhengig av politisk flertall og tillit i Stortinget.
Kan enkeltrepresentanter byttes ut i løpet av perioden?
Ja. Hvis en fast representant faller fra, blir alvorlig syk eller går inn i regjeringen, rykker en vararepresentant fra samme parti og valgkrets inn. Selve stortingsperioden og sammensetningen av mandater endres likevel ikke.
Kilder og videre lesing
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon til opplysning, ikke individuell rådgivning.