Hva er spørretimen?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert september 2026

Spørretimen er den faste ordningen der statsrådene møter opp i Stortinget for å svare muntlig på spørsmål fra stortingsrepresentantene, om alt fra store politiske saker til konkrete enkeltsaker i egen sektor.

Tanken bak spørretimen er enkel: regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget, og da må representantene ha en fast, forutsigbar arena der de kan stille statsrådene til veggs uten lang saksbehandling først. I stedet for å vente på en skriftlig proposisjon eller en større debatt, kan en representant reise seg og spørre en statsråd direkte om noe som opptar velgerne akkurat nå.

Ordningen er en del av det som kalles parlamentarismen – prinsippet om at regjeringen må ha Stortingets tillit for å sitte. Spørretimen er et av verktøyene som gjør denne kontrollen synlig og løpende, ikke bare noe som skjer ved mistillitsforslag eller regjeringsskifter.

I praksis er spørretimen en fast post på Stortingets ukeprogram når Stortinget er samlet. Den sendes direkte, og mange av spørsmålene og svarene får oppmerksomhet i nyhetsbildet nettopp fordi de er muntlige, uforberedte og ofte spisse.

Hvorfor har Stortinget en spørretime?

Spørretimen finnes fordi Stortinget skal kunne kontrollere regjeringen fortløpende, ikke bare gjennom store debatter og budsjettbehandlinger. Den gir hver enkelt representant en mulighet til å få svar direkte fra den ansvarlige statsråden, i offentlighet, uten at spørsmålet må gå veien om en lengre skriftlig prosess.

Dette henger sammen med at Norge har et parlamentarisk system: regjeringen kan bare styre så lenge den ikke har et flertall i Stortinget mot seg. Løpende, synlig kontroll – som spørretimen gir – er en av flere måter Stortinget holder regjeringen ansvarlig på mellom valgene.

Hvordan foregår en spørretime?

De praktiske detaljene kan variere noe, men grunnmønsteret er stabilt:

• Representanter melder inn spørsmål til bestemte statsråder på forhånd, gjerne med kort frist.
• Statsråden får vite hovedspørsmålet i forkant, men ikke nødvendigvis alle oppfølgingsspørsmålene.
• Spørsmålet stilles muntlig i Stortingets møtesal, og statsråden svarer muntlig med det samme.
• Andre representanter kan stille korte tilleggsspørsmål i forlengelsen av samme tema.
• Ordskiftet er offentlig og protokollføres som en del av Stortingets forhandlinger.

Forskjellen fra mange andre parlamentariske verktøy er nettopp muntligheten og hastigheten. Mens en interpellasjon er en bredere, mer forberedt debatt om et avgrenset tema, er spørretimen tenkt som et raskere og mer uformelt verktøy for løpende kontroll.

Hva kan det spørres om?

I prinsippet kan representanter spørre om det meste som ligger under en statsråds ansvarsområde: konkrete saker som har fått mediedekning, oppfølging av vedtak Stortinget har fattet, eller mer prinsipielle spørsmål om hvordan regjeringen forvalter en sektor. Statsråden svarer i kraft av sitt ansvar for det aktuelle departementet, ikke som privatperson.

Spørsmål som gjelder enkeltvedtak i konkrete forvaltningssaker, kan noen ganger være vanskeligere for en statsråd å kommentere i detalj, av hensyn til taushetsplikt eller pågående saksbehandling. Da vil svaret ofte handle mer om de generelle reglene og rutinene enn om det spesifikke tilfellet.

Hvordan skiller spørretimen seg fra andre kontrollverktøy?

Stortinget har flere måter å følge opp regjeringen på, og spørretimen er bare én av dem:

I tillegg fører Riksrevisjonen en mer systematisk, etterfølgende kontroll av hvordan midler er brukt, mens spørretimen er den løpende, politiske kontrollen som skjer der og da i salen.

Hvem deltar, og hvem leder ordskiftet?

Det er statsrådene i regjeringen som møter for å svare, mens spørsmålene kommer fra de folkevalgte representantene på Stortinget. Møtet ledes etter Stortingets vanlige forretningsorden, på samme måte som andre møter i salen, med stortingspresidenten eller en visepresident som styrer ordskiftet og fordeler taletid.

Statsministeren har normalt egne, sjeldnere økter avsatt til seg, ofte omtalt som en egen spørretime for statsministeren, i tillegg til at fagstatsrådene svarer på spørsmål innenfor sine ansvarsområder i de vanlige spørretimene.

Et konkret eksempel

Tenk deg at det har vært mye oppmerksomhet i mediene rundt ventetider på et sykehus. En representant fra opposisjonen melder inn et spørsmål til helse- og omsorgsministeren om hva regjeringen gjør for å korte ned ventetidene. I spørretimen stiller representanten spørsmålet muntlig, statsråden svarer med det samme om tiltak som er satt i gang, og andre representanter kan følge opp med tilleggsspørsmål om detaljer eller tidsplan. Hele ordskiftet skjer i løpet av få minutter, i full offentlighet, uten at det krever en egen sak eller lang forberedelse fra Stortingets side.

Ofte stilte spørsmål

Er spørretimen det samme som en interpellasjon?

Nei. Spørretimen er kortere og mer direkte, gjerne om en aktuell enkeltsak, mens en interpellasjon er en lengre, mer forberedt debatt om et bredere politisk tema.

Kan alle representanter stille spørsmål i spørretimen?

Ja, i prinsippet kan alle stortingsrepresentanter melde inn spørsmål til den statsråden spørsmålet gjelder, innenfor de fristene og rutinene Stortinget har fastsatt for ordningen.

Må statsråden svare på alt som blir spurt om?

Statsråden forventes å svare så konkret som mulig, men kan av og til vise til at en sak er under behandling, at detaljer er taushetsbelagt, eller at spørsmålet ligger utenfor eget ansvarsområde.

Hva skjer hvis statsråden gir et svar som senere viser seg å være feil?

Det kan følges opp med nye spørsmål, i mediene eller i Stortinget, og i alvorlige tilfeller kan det inngå i en bredere vurdering av statsrådens eller regjeringens tillit, for eksempel gjennom et mistillitsforslag.

Foregår spørretimen i plenum eller i komiteene?

Spørretimen foregår i Stortingets plenumssal, altså i det store møtet der alle representanter kan være til stede, til forskjell fra det mer avgrensede arbeidet som skjer i Stortingets komiteer.