Hva er riksrett?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Riksrett er en egen domstol i Grunnloven som kan dømme medlemmer av regjeringen, Stortinget eller Høyesterett for straffbare forhold begått i deres offentlige stilling. Den er ekstremt sjelden i bruk – de fleste nordmenn vil aldri oppleve at den trer sammen i sin levetid.

Tanken bak riksrett er enkel: de øverste makthaverne i landet skal ikke kunne gjemme seg bak sin egen posisjon hvis de begår lovbrudd i jobben. En vanlig statsborger stilles for en vanlig domstol. Men hva skjer hvis det er en statsråd, en stortingsrepresentant eller en høyesterettsdommer som mistenkes for å ha misbrukt sin stilling? Da finnes det en egen, høytidelig prosess – riksrett.

Riksrett er altså ikke en politisk avstemning om tillit, slik et mistillitsforslag er. Den er en rettslig prosess, med bevisførsel, forsvarer og dom, akkurat som i en ordinær straffesak. Forskjellen er hvem som sitter i dommersetet, og hvem som kan stilles for retten.

Ordningen er hjemlet i Grunnloven, som ble vedtatt i 1814 og har blitt endret flere ganger siden – også når det gjelder riksrettens sammensetning. I dag består riksretten av dommere fra Høyesterett sammen med et antall lekfolk som Stortinget velger for en fastsatt periode. Sammen utgjør de en midlertidig domstol som bare trer sammen når en riksrettssak faktisk reises.

Hvem kan stilles for riksrett?

Riksrett brukes kun mot personer i de aller høyeste offentlige embetene: medlemmer av regjeringen (statsråder), medlemmer av Stortinget og dommere i Høyesterett. Det er en snever krets med hensikt – ordningen skal fange opp de tilfellene der en vanlig domstol kan komme i et vanskelig forhold til den tiltalte, fordi vedkommende sitter med stor makt over statens institusjoner, blant annet domstolene selv.

Det holder ikke at man er uenig i en politisk beslutning en statsråd har tatt. Riksrett forutsetter mistanke om et straffbart forhold – for eksempel grov maktmisbruk, korrupsjon eller brudd på plikter knyttet til embetet. Vanlig politisk uenighet eller dårlige beslutninger håndteres på andre måter, som gjennom Stortingets kontrollfunksjon eller ved at regjeringen mister flertallets tillit.

Hvordan skiller riksrett seg fra vanlig politisk kontroll?

Norge har flere verktøy for å holde makthavere ansvarlige, og det er lett å blande dem sammen:

• Et mistillitsforslag er en politisk avstemning i Stortinget – ingen påstand om lovbrudd er nødvendig, bare at flertallet ikke lenger har tillit til statsråden eller regjeringen.
• Riksrevisjonen kontrollerer at statens penger brukes riktig, men er ikke en domstol og kan ikke dømme noen.
• Sivilombudet behandler klager på forvaltningen, men avgir uttalelser – ikke rettskraftige dommer.
• Riksrett er den eneste av disse som faktisk er en domstol, med en formell tiltale, bevisførsel og en dom som kan innebære straff.

Denne forskjellen henger sammen med maktfordelingsprinsippet: makten i staten er delt mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt, nettopp for at ingen av dem skal kunne kontrollere seg selv fullt ut. Riksrett er et av flere mekanismer som skal sikre at også de mektigste kan stilles til ansvar rettslig, ikke bare politisk.

Hvordan starter en riksrettssak?

En riksrettssak begynner ikke med at politiet etterforsker på vanlig måte og tar ut tiltale slik påtalemyndigheten gjør i ordinære straffesaker. I stedet er det Stortinget selv som må beslutte at det er grunnlag for å reise sak, etter en grundig forberedende prosess der forholdet undersøkes nøye. Terskelen er ment å være høy: dette skal være en unntaksordning for de alvorligste tilfellene, ikke et verktøy i den daglige politiske debatten.

Når en sak først er reist, fungerer riksretten som en ordinær rettssak i sin form – med tiltale, forsvar, vitner og bevis – men altså med en spesielt sammensatt domstol og med Grunnloven, ikke bare straffeloven, som en del av grunnlaget.

Et historisk norsk eksempel

Det mest kjente eksempelet fra norsk historie er riksrettssaken mot regjeringen Selmer på 1880-tallet. Uenigheten dreide seg om Stortingets rett til å vedta grunnlovsendringer regjeringen motsatte seg, og endte med at flere statsråder ble dømt av riksretten. Saken fikk enorme politiske konsekvenser: den var en direkte årsak til at parlamentarismen ble innført i Norge i 1884 – prinsippet om at en regjering må ha Stortingets tillit for å kunne sitte, som fortsatt gjelder i dag og som er selve grunnlaget for forholdet mellom regjering og Storting.

Eksempelet viser noe viktig: riksrett er ikke bare en juridisk mekanisme, men også en ordning som historisk har vært tett vevd sammen med utviklingen av norsk demokrati og maktfordeling.

Hvorfor brukes riksrett så sjelden?

Riksrett er ment som en sikkerhetsventil, ikke et vanlig politisk verktøy, og terskelen for å ta den i bruk er svært høy med hensikt. De aller fleste konflikter mellom Stortinget og regjeringen løses gjennom ordinære politiske kanaler: kritiske spørsmål i spørretimen, høringer i fagkomiteer, kontrollhøringer eller i ytterste konsekvens et mistillitsforslag. Riksrett er reservert for de sjeldne tilfellene der det er mistanke om at noen i en av landets aller høyeste stillinger har begått et faktisk lovbrudd i kraft av embetet sitt.

At ordningen brukes sjelden, er derfor ikke et tegn på at den er unødvendig – det er snarere et tegn på at den fungerer som en bakgrunnsgaranti som sjelden trenger å prøves i praksis, samtidig som den signaliserer at ingen står fullstendig over loven.

Ofte stilte spørsmål

Er riksrett det samme som å bli avsatt som statsråd?

Nei. En statsråd kan gå av på grunn av politisk press eller et mistillitsforslag uten at det er snakk om noe straffbart. Riksrett gjelder kun mistanke om lovbrudd begått i embetet, og er en rettslig, ikke en politisk, prosess.

Kan en vanlig statsborger bli stilt for riksrett?

Nei. Riksrett gjelder bare for medlemmer av regjeringen, medlemmer av Stortinget og dommere i Høyesterett. Alle andre straffesaker, uansett hvor alvorlige, behandles i det ordinære domstolsystemet med tingrett, lagmannsrett og Høyesterett.

Hvem bestemmer om en riksrettssak skal reises?

Det er Stortinget som beslutter om det er grunnlag for å reise en riksrettssak, etter en grundig forberedende undersøkelse av forholdet. Terskelen er høy, og ordningen brukes bare i de mest alvorlige og sjeldne tilfellene.

Hva kan straffen bli i en riksrettssak?

Riksretten kan idømme straff etter de samme prinsippene som gjelder i ordinære straffesaker, i tillegg til at den kan ta stilling til om vedkommende skal fjernes fra sin stilling. Den nøyaktige rekkevidden følger av Grunnloven og alminnelig strafferett.

Har riksrett noe med Grunnloven å gjøre?

Ja. Riksrett er forankret direkte i Grunnloven, som også regulerer hvordan domstolen er satt sammen og hvilke embeter som omfattes. Det er en av flere ordninger i Grunnloven som skal sikre at ingen del av statsmakten står uten kontroll.