Hva er statsborgerskap?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Statsborgerskap er det juridiske og formelle båndet mellom en enkeltperson og en stat. Det avgjør blant annet hvilket land du har ubetinget rett til å oppholde deg i, hvilket pass du kan få, og om du har stemmerett ved nasjonale valg.

Alle stater i verden har regler for hvem som regnes som deres borgere. Statsborgerskap er ikke det samme som å bo et sted eller å ha lovlig opphold – det er en rettslig status som følger av statens egen lovgivning, og som gir et sett rettigheter og plikter begge veier. Staten forplikter seg til å beskytte sine borgere, blant annet gjennom diplomatisk bistand i utlandet og en ubetinget rett til å reise inn i og oppholde seg i landet. Borgeren forplikter seg blant annet til å følge landets lover, og i noen land til ting som verneplikt.

I Norge reguleres statsborgerskap av statsborgerloven, og det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som behandler søknader, mens politiet ofte tar imot dem. Reglene skiller mellom å få statsborgerskap automatisk og å søke om det.

Det er nyttig å skille statsborgerskap fra beslektede, men ulike begreper: en asylsøker har søkt om beskyttelse, men er ikke automatisk statsborger selv om søknaden innvilges. Opphold og bosettingstillatelse er skritt på veien, men statsborgerskap er et eget, siste steg som gir en sterkere og mer varig tilknytning til staten.

Hvordan blir man statsborger?

De fleste land bruker en kombinasjon av to grunnprinsipper for å avgjøre hvem som blir statsborger ved fødsel:

• Avstamningsprinsippet (jus sanguinis): Barnet blir statsborger av samme land som en eller begge foreldrene, uansett hvor barnet fødes. Dette er hovedregelen i Norge og de fleste europeiske land.
• Territorialprinsippet (jus soli): Barnet blir statsborger av landet det fødes i, uavhengig av foreldrenes statsborgerskap. Dette prinsippet står sterkere blant annet i USA og flere land i Sør-Amerika.

I tillegg kan voksne personer bli statsborgere gjennom naturalisasjon – det vil si søknad om statsborgerskap etter å ha bodd i landet en viss tid og oppfylt andre vilkår. I Norge stiller statsborgerloven krav som blant annet gjelder botid, dokumentert identitet, oppfylte krav til norskkunnskaper og samfunnskunnskap, og at søkeren ikke har begått alvorlige lovbrudd. Kravene endres fra tid til annen, så nøyaktige frister og vilkår bør alltid sjekkes hos UDI.

Dobbelt statsborgerskap

Tidligere krevde Norge som hovedregel at man ga fra seg sitt opprinnelige statsborgerskap for å bli norsk. Dette er endret, og Norge tillater i dag dobbelt (og i prinsippet flere) statsborgerskap. Det betyr at en person kan være borger av to land samtidig, med rettigheter og plikter overfor begge statene. Ikke alle land tillater dette fra sin side – noen krever fortsatt at egne borgere gir avkall på sitt statsborgerskap ved erverv av et nytt, så spørsmålet må også vurderes opp mot det andre landets regler.

Hvilke rettigheter følger med norsk statsborgerskap?

Statsborgerskap gir flere rettigheter som ikke automatisk følger med et vanlig oppholdstillatelse:

• Ubetinget rett til å reise inn i og oppholde seg i Norge, uten fare for utvisning
• Rett til norsk pass
• Stemmerett ved stortingsvalg (i motsetning til enkelte andre valg, der også utenlandske statsborgere med botid kan stemme)
• Adgang til enkelte stillinger og verv som er forbeholdt norske statsborgere, blant annet i deler av statsforvaltningen og forsvaret
• Diplomatisk bistand fra norske myndigheter ved opphold i utlandet

Til gjengjeld følger det også plikter, som å forholde seg til norsk lov også ved handlinger begått i utlandet på enkelte områder, og historisk sett verneplikt for norske statsborgere.

Statsborgerskap, opphold og EØS-regler

For borgere av andre nordiske land og EØS-land gjelder særlige regler om fri bevegelse, blant annet gjennom EØS-avtalen. Disse gir en langt enklere rett til å bo og arbeide i Norge enn regler for borgere fra land utenfor EØS, men de erstatter ikke statsborgerskap – en EØS-borger som bor og jobber lovlig i Norge, er fortsatt statsborger av sitt hjemland inntil vedkommende eventuelt søker om og får innvilget norsk statsborgerskap.

Hva skjer med statsborgerskapet ved tap eller fratakelse?

Statsborgerloven åpner i særlige tilfeller for at norsk statsborgerskap kan fratas, blant annet dersom det er oppnådd ved uriktige opplysninger, eller ved visse alvorlige forhold knyttet til rikets sikkerhet. Slike vedtak er strengt regulert og kan overprøves rettslig, blant annet fordi det å bli statsløs som følge av tap av statsborgerskap er noe internasjonal rett søker å unngå.

Statsborgerskap og integrering

For mange innvandrere er søknad om statsborgerskap et av de siste trinnene i en lengre prosess som starter med oppholdstillatelse og fortsetter gjennom integrering i det norske samfunnet. Kravene til norskkunnskaper og samfunnskunnskap som statsborgerloven stiller, henger sammen med denne tanken: statsborgerskap skal gjenspeile en reell og varig tilknytning til landet, ikke bare formell botid.

Et konkret eksempel

Tenk deg en person som flytter til Norge som voksen fra et land utenfor Norden og EØS. Vedkommende får først en oppholdstillatelse, for eksempel knyttet til arbeid eller familieinnvandring. Etter noen års lovlig opphold kan personen søke om permanent oppholdstillatelse. Først deretter – og etter å ha oppfylt de øvrige vilkårene i statsborgerloven, som norskprøver og samfunnskunnskapsprøve – kan personen søke UDI om norsk statsborgerskap. Blir søknaden innvilget, får personen rett til norsk pass, ubetinget rett til opphold, og stemmerett ved stortingsvalg. Har vedkommendes opprinnelsesland ingen regel mot dobbelt statsborgerskap, kan personen beholde sitt første statsborgerskap i tillegg.

Ofte stilte spørsmål

Er statsborgerskap det samme som oppholdstillatelse?

Nei. En oppholdstillatelse gir rett til å bo og eventuelt jobbe i landet i en periode eller permanent, men den kan i utgangspunktet trekkes tilbake eller bortfalle. Statsborgerskap er en sterkere og mer varig status som blant annet gir ubetinget rett til opphold og stemmerett ved nasjonale valg.

Kan man ha flere enn to statsborgerskap?

I prinsippet ja, dersom lovgivningen i alle de involverte landene tillater det. Det er ikke noe internasjonalt forbud mot å ha statsborgerskap i flere land samtidig, men hvert land avgjør selv om det aksepterer at egne borgere også er borgere av andre stater.

Blir barn automatisk norske statsborgere hvis de fødes i Norge?

Ikke automatisk kun i kraft av fødestedet. Norge bygger i hovedsak på avstamningsprinsippet, slik at et barn som regel blir norsk statsborger dersom minst én av foreldrene er det, uavhengig av fødested. Det finnes egne regler for barn født i Norge av foreldre uten annet statsborgerskap, for å unngå statsløshet.

Kan norsk statsborgerskap fratas noen?

Ja, men bare i særlige og strengt regulerte tilfeller, for eksempel dersom statsborgerskapet ble oppnådd ved uriktige opplysninger eller ved visse alvorlige forhold. Slike vedtak kan prøves for domstolene.

Hvem behandler søknader om norsk statsborgerskap?

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som behandler søknader om norsk statsborgerskap, ofte med politiet som mottakssted for søknad og dokumentasjon.