Hva er borgerkrig?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Borgerkrig er en væpnet konflikt mellom grupper innenfor samme stat – som regel mellom myndighetene og en eller flere organiserte opprørsgrupper, eller mellom flere grupper som kjemper om makten over territoriet.

Ordet skiller seg fra vanlig krig ved at kampene foregår innad i én stats grenser, ikke mellom to eller flere land. Det som gjør en indre konflikt til en borgerkrig, er som regel at den er organisert, langvarig og forårsaker mange dødsfall, i motsetning til spredte opptøyer eller enkeltstående angrep.

Forskere og internasjonale organisasjoner bruker litt ulike terskler for når en konflikt regnes som borgerkrig. Et vanlig kriterium er at minst to organiserte parter er involvert, at kampene er vedvarende, og at det dør et visst antall mennesker som følge av kamphandlinger per år. Slike tallgrenser varierer mellom forskningsmiljøer, og det finnes ikke én global juridisk definisjon som alle stater er enige om.

Det som derimot er ganske entydig, er hva som ikke er borgerkrig: en enkeltstående terrorhandling, en demonstrasjon som slår over i opptøyer, eller et kortvarig statskupp uten fortsatt væpnet motstand, regnes normalt ikke som borgerkrig alene. Grensen kan likevel være flytende, og det samme konflikten kan utvikle seg fra uro til fullverdig borgerkrig over tid.

Hvorfor bryter borgerkriger ut?

Årsakene til borgerkrig er sammensatte og varierer fra konflikt til konflikt, men forskningen peker gjerne på noen tilbakevendende faktorer:

• Svak stat: Når sentralmyndighetene mangler kontroll over deler av territoriet eller ikke klarer å levere grunnleggende tjenester og sikkerhet, kan opprørsgrupper vokse fram. Dette henger tett sammen med begrepet mislykket stat.
• Etniske, religiøse eller regionale skillelinjer: Der makt og ressurser oppleves som ujevnt fordelt mellom grupper, kan spenninger eskalere til væpnet konflikt.
• Kamp om ressurser: Kontroll over olje, mineraler eller annen verdifull eksport kan både utløse og finansiere langvarige konflikter.
• Politisk undertrykkelse: Manglende kanaler for fredelig opposisjon – som frie valg eller ytringsfrihet – kan gjøre væpnet motstand til det eneste alternativet enkelte grupper ser for seg.
• Ustabile maktoverganger: Uklare regler for hvem som skal ha makten, for eksempel etter en revolusjon eller et regimeskifte, kan skape et maktvakuum flere grupper forsøker å fylle.

Hvordan skiller borgerkrig seg fra andre konfliktformer?

Begrepet grenser opp mot flere andre ord som ofte brukes om hverandre i nyhetsbildet, men som beskriver noe litt annet:

En borgerkrig kan også utvikle seg til en internasjonalisert konflikt dersom andre land griper inn militært eller gjennom støtte til en av partene, uten at det formelt blir en krig mellom stater.

Hvilken rolle spiller folkeretten?

Selv om en borgerkrig foregår innenfor én stat, gjelder deler av folkeretten likevel. De fire Genève-konvensjonene fra 1949 har en felles artikkel som setter minstekrav til hvordan parter i en ikke-internasjonal væpnet konflikt skal behandle sivile og stridende som har lagt ned våpnene, som sårede og krigsfanger. Brudd på slike regler – for eksempel systematiske angrep på sivile – kan i ytterste konsekvens etterforskes som krigsforbrytelser eller, i ekstreme tilfeller, folkemord.

Verken myndighetene eller opprørsgruppene i en borgerkrig får noen spesiell rettslig status ved at reglene gjelder – å bli omtalt som part i en væpnet konflikt gir ikke en opprørsgruppe anerkjennelse som stat. FNs organer, blant dem Sikkerhetsrådet, kan i noen tilfeller vedta tiltak knyttet til slike konflikter, som våpenembargo eller autorisasjon av fredsbevarende styrker, men et slikt vedtak krever politisk enighet blant medlemslandene og skjer ikke automatisk.

Hvordan tar borgerkriger slutt?

Borgerkriger avsluttes på ulike måter: ved at én side vinner militært, ved forhandlet fredsavtale, ved at en tredjepart megler fram et kompromiss, eller ved at konflikten gradvis fryser uten formell løsning. Fredsavtaler etter borgerkrig inneholder ofte bestemmelser om våpenhvile, avvæpning av opprørsstyrker, maktdeling i en overgangsperiode og etter hvert nye valg. Slike prosesser er skjøre, og mange borgerkriger blusser opp igjen etter noen år dersom de underliggende årsakene ikke er håndtert.

Sivilbefolkningen bærer ofte den tyngste byrden i en borgerkrig, både gjennom direkte vold og gjennom sammenbrudd i helsetjenester, matforsyning og økonomi. Mange som rammes, tvinges på flukt, enten internt i eget land eller over landegrenser – en gruppe som i folkeretten omtales forskjellig fra andre migranter, se forskjellen mellom flyktning og asylsøker.

Et eksempel med norsk tilknytning

Norge har ikke opplevd borgerkrig i moderne tid, men norske myndigheter og organisasjoner er ofte involvert i internasjonalt arbeid knyttet til slike konflikter. Norge har flere ganger bidratt som tilrettelegger eller vertskap for fredsforhandlinger mellom parter i borgerkriger andre steder i verden, blant annet gjennom Utenriksdepartementet og norske ikke-statlige organisasjoner. Norske styrker har også deltatt i FN-ledede fredsbevarende operasjoner i land der borgerkrig har herjet, og Norge er en betydelig bidragsyter til humanitær bistand og gjenoppbygging i etterkant av slike konflikter.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange dødsfall skal til før noe kalles borgerkrig?

Det finnes ingen universell, folkerettslig fastsatt grense. Ulike forskningsmiljøer bruker egne tallmessige terskler for kamprelaterte dødsfall for å klassifisere konflikter i statistikk og analyser, men disse er forskningsdefinisjoner, ikke juridiske krav.

Er en borgerkrig det samme som en revolusjon?

Nei. En revolusjon handler om at et politisk system eller styresett blir grunnleggende endret, ofte drevet fram av folkelig oppslutning. En borgerkrig er en væpnet konflikt og kan forekomme både med og uten mål om systemendring – noen borgerkriger handler om løsrivelse av et område, andre om hvem som skal styre det bestående systemet.

Kan andre land blande seg inn i en borgerkrig?

Ja, det skjer ofte, gjennom våpenstøtte, økonomisk bistand til en av partene, diplomatisk press eller i noen tilfeller direkte militær innsats. Slik innblanding kan gjøre konflikten mer langvarig og komplisert, og reiser egne folkerettslige spørsmål om når militær inngripen i en annen stats indre konflikt er tillatt.

Hva skjer med dem som begår overgrep i en borgerkrig?

Alvorlige brudd på krigens folkerett kan i prinsippet etterforskes som krigsforbrytelser, blant annet av internasjonale domstoler omtalt under domstolene i Haag. I praksis avhenger slik straffeforfølgelse av politisk vilje, bevistilgang og om noen har jurisdiksjon over de mistenkte.

Fører borgerkrig alltid til at landet deles i to?

Nei. De fleste borgerkriger ender uten at staten formelt deles – enten vinner én side kontrollen over hele territoriet, eller partene inngår en avtale om å styre sammen eller sameksistere innenfor de eksisterende grensene. Løsrivelse og opprettelse av en ny stat er ett av flere mulige utfall, ikke regelen.