Domstolene i Haag

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert september 2026

Når nyhetene snakker om «domstolen i Haag», menes som regel én av to helt forskjellige institusjoner: Den internasjonale domstolen (ICJ), som avgjør rettstvister mellom stater, eller Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som kan tiltale enkeltpersoner for de grovest tenkelige forbrytelsene.

Begge domstolene holder til i den nederlandske byen Haag, som over lang tid har blitt et knutepunkt for internasjonal rett og diplomati. Derfor kalles byen ofte «verdens juridiske hovedstad». Men ICJ og ICC har ulikt mandat, ulike parter og ulik historie – og de forveksles stadig i mediedekningen.

Den internasjonale domstolen (International Court of Justice, ICJ) er FNs hoveddomstol og ble opprettet i 1945 sammen med FN selv. Den behandler tvister mellom stater, for eksempel grensekonflikter, spørsmål om havrett eller uenighet om en stat har brutt en internasjonal avtale. Bare stater kan være parter i en sak for ICJ – enkeltpersoner kan verken saksøkes eller saksøke der.

Den internasjonale straffedomstolen (International Criminal Court, ICC) er en helt annen type domstol. Den ble opprettet i 2002 gjennom Roma-vedtekten, og retter seg mot enkeltpersoner – ikke stater – som mistenkes for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser eller aggresjonsforbrytelser. ICC er ikke en del av FN-systemet, men et selvstendig traktatbasert samarbeid mellom de statene som har sluttet seg til Roma-vedtekten.

Hva gjør Den internasjonale domstolen (ICJ)?

ICJ er ett av FNs seks hovedorganer, på linje med FNs sikkerhetsråd og Generalforsamlingen. Domstolens oppgave er todelt:

• Contentious cases: Tvister mellom stater som begge har akseptert domstolens jurisdiksjon, for eksempel om en grense, en avtale eller ansvar for en handling.
• Rådgivende uttalelser: På forespørsel fra FN-organer kan ICJ gi juridiske vurderinger av spørsmål, uten at dette er en dom mellom parter i en konkret sak.

Domstolen består av dommere valgt av FNs generalforsamling og Sikkerhetsråd for en åremålsperiode, og dømmer etter folkeretten – altså reglene som gjelder mellom stater, blant annet nedfelt i traktater, sedvanerett og FN-pakten. En stats plikt til å følge en ICJ-dom bygger på at staten selv har akseptert domstolens myndighet, enten generelt eller for den konkrete saken. ICJ har ingen egen politistyrke til å håndheve avgjørelsene sine; håndhevingen hviler i siste instans på Sikkerhetsrådet, der de fem faste medlemmene har vetorett.

Hva gjør Den internasjonale straffedomstolen (ICC)?

ICC er en straffedomstol for enkeltmennesker, ikke for stater. Den kan reise sak mot ledere, militære befal eller andre som mistenkes for:

• Folkemord
• Forbrytelser mot menneskeheten
• Krigsforbrytelser, blant annet brudd på Genève-konvensjonene
• Aggresjonsforbrytelsen (angrepskrig)

ICC bygger på prinsippet om komplementaritet: domstolen griper først inn når et lands egne domstoler ikke er i stand til, eller ikke er villige til, å etterforske og straffeforfølge selv. Den er altså tenkt som et sikkerhetsnett, ikke som en erstatning for nasjonale domstoler.

En sak for ICC kan starte på tre måter: en medlemsstat henviser situasjonen til domstolen, FNs sikkerhetsråd henviser en situasjon (også for stater som ikke er medlemmer), eller domstolens egen aktor (chefanklager) åpner etterforskning på eget initiativ innenfor sitt jurisdiksjonsområde. ICC kan utstede arrestordre, men har heller ingen egen politimakt – den er avhengig av at medlemsstater eller andre aktører faktisk pågriper og overleverer de siktede.

Hvorfor ligger begge domstolene i Haag?

Haag har vært et senter for internasjonal rett siden slutten av 1800-tallet, blant annet gjennom fredskonferansene som la grunnlaget for tidlige voldgiftsordninger mellom stater. Over tid har flere internasjonale rettsinstitusjoner lagt seg til byen, som dermed har utviklet seg til et etablert knutepunkt med kompetanse, infrastruktur og et internasjonalt diplomatisk miljø rundt seg – deriblant et stort antall ambassader og internasjonale organisasjoner. Det er derfor Haag i dag ofte omtales som «verdens rettshovedstad», selv om ICJ og ICC juridisk sett er to helt uavhengige institusjoner som bare tilfeldigvis deler adresse.

Hvem har jurisdiksjon – gjelder det alle land?

Nei, verken ICJ eller ICC har automatisk myndighet over alle land i verden.

For ICJ må statene som er part i en sak, ha akseptert domstolens jurisdiksjon – enten generelt gjennom en erklæring, eller spesielt for den konkrete tvisten, for eksempel fordi en traktat de begge er bundet av, viser til ICJ ved uenighet.

For ICC gjelder jurisdiksjonen i utgangspunktet handlinger begått på territoriet til, eller av statsborgere fra, en stat som har sluttet seg til Roma-vedtekten. Ikke alle verdens stater er medlemmer. Unntaket er når FNs sikkerhetsråd henviser en sak, noe som i prinsippet kan omfatte situasjoner utenfor medlemslandene – men også dette er avhengig av at Sikkerhetsrådet faktisk blir enige, noe vetoretten til de faste medlemmene kan hindre.

Et konkret eksempel: to saker, to domstoler

Tenk deg at to naboland er uenige om hvor grensen mellom dem egentlig går, og at de i tillegg anklager hverandre for at soldater har begått overgrep mot sivile under en grensekonflikt. Det er i realiteten to helt forskjellige juridiske spørsmål:

• Grensetvisten er en sak mellom to stater, om hvor en folkerettslig grense faktisk går. Dette er nettopp den typen sak ICJ er laget for å avgjøre, forutsatt at begge land har akseptert domstolens myndighet.
• Anklagene om overgrep mot sivile retter seg mot enkeltpersoner – konkrete befalingsmenn eller soldater som mistenkes for konkrete handlinger. Dette er den typen sak ICC kan bli koblet inn i, dersom landenes egne domstoler ikke etterforsker saken selv.

De to sakene kan godt pågå parallelt, i to helt ulike bygninger i samme by, med ulike parter, ulike bevisregler og ulike mulige utfall. Dette er nøyaktig den type situasjon som ofte skaper forvirring i nyhetsdekningen, når begge omtales kort som «saken i Haag».

Hva har dette med Norge å gjøre?

Norge er medlem av FN og har dermed ICJ som en del av det systemet man har sluttet seg til. Norge er også part i Roma-vedtekten og dermed medlem av ICC. Norsk utenrikspolitikk og folkerettslige forpliktelser henger sammen med begge domstolene, på samme måte som Norges forhold til NATO og EØS-avtalen bygger på at Norge har forpliktet seg gjennom traktater. Internt i Norge er det de ordinære domstolene – tingrett, lagmannsrett og Høyesterett – som håndterer norske straffesaker; ICJ og ICC er atskilt fra dette og trer bare inn i de særlige situasjonene beskrevet over.

Ofte stilte spørsmål

Er ICJ og ICC samme domstol?

Nei. De er to selvstendige institusjoner med ulikt mandat. ICJ dømmer i tvister mellom stater og er en del av FN. ICC straffeforfølger enkeltpersoner for de groveste internasjonale forbrytelsene og er et eget traktatorgan utenfor FN-systemet.

Kan ICC dømme en sittende statsleder?

ICC kan i prinsippet etterforske og utstede arrestordre mot enhver enkeltperson innenfor domstolens jurisdiksjon, uavhengig av offisiell stilling. Om en arrestordre faktisk fører til pågripelse og rettssak, avhenger av om noen stat er i stand til og villig til å gjennomføre pågripelsen, siden domstolen selv ikke har politimyndighet.

Hva skjer hvis en stat ikke bryr seg om en ICJ-dom?

ICJ har ingen egen håndhevingsmekanisme. Dersom en part ikke retter seg etter en dom, kan den andre parten i teorien bringe saken til FNs sikkerhetsråd, men håndheving der er avhengig av politisk enighet og kan stoppes av vetoretten til et av de faste medlemmene.

Er alle land medlemmer av ICC?

Nei. Bare stater som har ratifisert Roma-vedtekten, er fullverdige medlemmer med de forpliktelsene det innebærer. En del av verdens stater står utenfor, noe som begrenser domstolens ordinære jurisdiksjon i disse landene, med mindre saken henvises via Sikkerhetsrådet.

Hvorfor omtales begge som «domstolen i Haag» i mediene?

Fordi begge fysisk holder til i byen Haag i Nederland, og fordi navnene deres – Den internasjonale domstolen og Den internasjonale straffedomstolen – ligner og lett forveksles i dagligtale. Juridisk og organisatorisk er de likevel helt separate.