Hva er et regjeringsskifte?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert september 2026

Et regjeringsskifte er overgangen fra én regjering til en annen – enten fordi et stortingsvalg har gitt et nytt flertall, eller fordi en sittende regjering mister tilliten til Stortinget underveis i perioden.

I Norge er det Stortinget som i praksis avgjør hvem som kan sitte i regjering, selv om det formelt er Kongen i statsråd som utnevner statsrådene. Dette kalles parlamentarisme: regjeringen må til enhver tid ha, eller i det minste ikke ha et flertall imot seg i, Stortinget. Mister den den tilliten, må den gå av, og et regjeringsskifte finner sted.

De aller fleste regjeringsskiftene i Norge skjer i forbindelse med stortingsvalg, som holdes hvert fjerde år. Dersom velgerne stemmer frem et flertall eller flertallsgrunnlag som er tydelig forskjellig fra det sittende, går den gamle regjeringen av og en ny dannes. Men et regjeringsskifte kan også skje midt i en stortingsperiode, uten noe nytt valg – for eksempel etter at et samarbeid sprekker eller et mistillitsforslag blir vedtatt.

Det viktige å forstå er at et regjeringsskifte i Norge aldri betyr et brudd i selve statsstyret. Embetsverket, domstolene og forvaltningen fortsetter som før – det er den politiske ledelsen som byttes ut, ikke staten selv.

Hvordan skjer et regjeringsskifte etter et valg?

Etter et stortingsvalg er det ikke automatikk i at den regjeringen som taper oppslutning, går av samme kveld. Regjeringen sitter formelt til den selv søker avskjed, eller til Stortinget gir uttrykk for at det ikke lenger har tillit til den. I praksis søker en regjering som har tapt valget, avskjed kort tid etter at resultatet er klart, fordi den ser at den ikke lenger har et regjeringsalternativ med flertall bak seg.

Deretter starter en prosess der partiene på den vinnende siden forhandler om hvem som skal sitte i den nye regjeringen, og eventuelt hvilken politikk den skal føre. Resultatet av slike forhandlinger kan bli en regjeringsplattform som de deltakende partiene blir enige om. Se mer i artikkelen om hvordan en regjering dannes.

Kan det skje et regjeringsskifte uten valg?

Ja. En regjering kan gå av midt i en stortingsperiode uten at det har vært noe valg. Det skjer typisk i to situasjoner:

• Et samarbeid mellom partier i en koalisjon sprekker, og regjeringen velger å gå av eller omdannes med færre partier.
• Stortinget vedtar et mistillitsforslag mot regjeringen eller en enkelt statsråd, og regjeringen eller vedkommende må da gå av.

I slike tilfeller blir det gjerne dannet en ny regjering av det flertallet eller det mindretallet som fortsatt finnes på Stortinget, uten at velgerne har vært innom stemmeurnene. Stortinget sitter uansett ut sin faste periode – det er bare regjeringen som byttes.

Hva skjer helt konkret den dagen regjeringen skifter?

Overgangen markeres med en formell seremoni: den avtroppende regjeringen møter Kongen i statsråd på Slottet og søker avskjed, og den nye regjeringen blir utnevnt i samme statsråd. De nye statsrådene mottar sine fullmakter, og departementene får ny politisk ledelse fra dette tidspunktet. Se også artikkelen om hva et statsråd er og Kongens rolle i dag.

Praktisk sett innebærer et regjeringsskifte en overgangsperiode der utgående statsråder orienterer sine etterfølgere om løpende saker. Dette kalles gjerne en overleveringsprosess, og skal sikre at viktige saker ikke faller mellom to stoler selv om den politiske ledelsen byttes helt ut.

Hva endres – og hva forblir det samme?

Om den nye regjeringen består av ett eller flere partier, avhenger av forhandlingene etter valget. Norge har både opplevd mindretalls- og flertallsregjeringer, og flere ganger har regjeringen bestått av en koalisjon av partier som har blitt enige om å styre sammen. Hvilke partier som samarbeider, henger ofte sammen med det som omtales som blokkpolitikk i norsk politisk debatt.

Et konkret eksempel

Tenk deg at et parti eller en gruppe partier som har sittet i regjering, taper oppslutning ved et stortingsvalg, mens partier på den andre siden av det politiske landskapet får et klart flertall av mandatene sammen med sine støttepartier. Den sittende statsministeren møter da Kongen i statsråd og søker avskjed for regjeringen. Etter forhandlinger blant de partiene som vant valget, blir en ny statsminister utpekt, og en ny regjering utnevnes i statsråd – gjerne bare noen dager eller uker etter valget. De nye statsrådene overtar sine departementer, mens saksbehandlere og fagfolk i forvaltningen fortsetter jobben som før, uavhengig av hvem som er politisk sjef.

Ofte stilte spørsmål

Må Norge ha nyvalg for at det skal bli regjeringsskifte?

Nei. De fleste regjeringsskiftene skjer riktignok etter ordinære stortingsvalg, men en regjering kan også gå av og erstattes av en ny midt i perioden, uten noe nytt valg, for eksempel etter en regjeringskrise eller et vedtatt mistillitsforslag.

Hvem bestemmer hvem som blir ny statsminister?

Det er ingen fast regel som sier at én bestemt person automatisk blir statsminister. I praksis er det de partiene som har flertall eller et samarbeidsgrunnlag i Stortinget, som gjennom forhandlinger blir enige om hvem som skal lede den nye regjeringen. Kongen utnevner deretter regjeringen formelt i statsråd, basert på det grunnlaget partiene har kommet frem til.

Hva skjer med lover og vedtak fra den forrige regjeringen?

Lover og vedtak som allerede er vedtatt av Stortinget, fortsetter å gjelde etter et regjeringsskifte. Den nye regjeringen kan foreslå å endre dem gjennom vanlig lovbehandling, men et regjeringsskifte i seg selv opphever ikke gjeldende lovverk.

Blir alle ansatte i departementene byttet ut ved et regjeringsskifte?

Nei. Det er kun den politiske ledelsen – statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere – som byttes ut. Det faste embetsverket i departementene fortsetter i sine stillinger uavhengig av hvilken regjering som sitter.

Kan det bli regjeringsskifte flere ganger i samme stortingsperiode?

Ja, det er mulig, selv om det er uvanlig. Dersom et regjeringssamarbeid brytes eller en regjering mister tilliten til Stortinget, kan det dannes en ny regjering uten at det er valg. Dette har skjedd flere ganger i norsk historie.