Hva er en statssekretær?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

En statssekretær er en politisk utnevnt medhjelper for en statsråd i et departement. Statssekretæren avlaster statsråden med oppgaver, men sitter ikke i regjeringen og har ikke selvstendig konstitusjonelt ansvar.

Når en statsråd skal lede et departement, følge opp politiske saker, møte i Stortinget og representere regjeringen utad, blir arbeidsmengden ofte for stor for én person. Da kommer statssekretæren inn i bildet. Statssekretæren er en betrodd politisk medarbeider, gjerne fra samme parti som statsråden, som får delegert oppgaver innenfor departementets ansvarsområde.

Det finnes vanligvis flere statssekretærer i hvert departement, avhengig av hvor stort og komplisert saksfeltet er. Noen departementer har én, andre har flere. Statssekretærene jobber tett med statsråden og utgjør sammen med politiske rådgivere den politiske ledelsen i departementet, til forskjell fra embetsverket, som består av fast ansatte fagfolk.

Statssekretæren er ikke et statsråd og deltar derfor ikke i regjeringskonferanser der regjeringen fatter formelle vedtak. Rollen er rendyrket som en forlengelse av statsråden, ikke som et selvstendig medlem av regjeringen.

Hvordan blir man statssekretær?

Statssekretærer blir formelt utnevnt av Kongen i statsråd, på samme måte som statsråder. Det er likevel en vesentlig forskjell: statssekretæren er ikke medlem av regjeringen og deltar ikke i regjeringens møter der beslutninger tas i fellesskap. Utnevnelsen er en administrativ og politisk handling som følger vanlig praksis når en regjering dannes eller settes sammen på nytt.

I praksis er det statsministeren og den aktuelle statsråden, i samråd med partiet eller partiene i regjeringen, som avgjør hvem som blir statssekretær. Stillingen er en tillitsstilling: den følger den politiske ledelsen, ikke embetsverket, og den varer normalt ikke lenger enn regjeringens levetid eller statsrådens tid i vervet.

Hva gjør en statssekretær i praksis?

Arbeidsoppgavene varierer fra departement til departement, men typiske oppgaver for en statssekretær er:

• Følge opp bestemte saksområder på vegne av statsråden
• Delta i møter, høringer og representasjon når statsråden ikke selv kan stille
• Bidra i utforming av politikk og forberede beslutninger
• Ha kontakt med Stortinget, organisasjoner og andre departementer
• Avlaste statsråden i den daglige driften av departementet

Statssekretæren kan for eksempel svare i Stortingets spørretime dersom statsråden er forhindret, eller lede departementets arbeid med en konkret sak fra start til statsråden tar den videre for endelig beslutning. En viktig grense går likevel ved beslutningsmyndighet: det er statsråden, ikke statssekretæren, som har det formelle og konstitusjonelle ansvaret for departementets vedtak overfor Stortinget.

Statssekretær, statsråd og embetsverk – hva er forskjellen?

De tre begrepene beskriver ulike nivåer og roller i et departement, og forveksles ofte:

Kort sagt: statsråden bestemmer og står ansvarlig, statssekretæren avlaster og følger opp på vegne av statsråden, og embetsverket forbereder sakene faglig og sørger for at forvaltningen fungerer uavhengig av hvem som sitter med den politiske makten. Alle tre nivåene inngår i departementet som organisasjon.

Hvorfor trenger departementene statssekretærer?

Et departement håndterer ofte et bredt spekter av saker samtidig – fra langsiktig politikkutforming til akutte hendelser som krever rask oppfølging. En statsråd kan ikke personlig følge opp alt selv, samtidig som vedkommende også skal delta i Stortingets møter, regjeringens arbeid og internasjonalt samarbeid. Statssekretærer gjør det mulig å fordele denne arbeidsmengden på en måte som likevel sikrer politisk styring, i motsetning til å overlate alt til embetsverket alene.

Ordningen gjenspeiler også hvordan norsk parlamentarisme fungerer: regjeringen må ha støtte fra Stortinget, og den politiske ledelsen i et departement må derfor kunne handle raskt, koordinert og med tydelig politisk retning. Statssekretærer og politiske rådgivere er en del av dette apparatet.

Et konkret eksempel

Tenk deg et departement som arbeider med en større reform, samtidig som det pågår en pressesak og en budsjetthøring i Stortinget samme uke. Statsråden kan for eksempel selv prioritere å møte i Stortinget og lede regjeringens behandling av saken, mens en statssekretær følger opp reformarbeidet i møter med berørte organisasjoner, og en annen statssekretær håndterer henvendelser knyttet til pressesaken. Embetsverket i departementet forbereder i mellomtiden det faglige grunnlaget som både statsråden og statssekretærene bygger sine beslutninger og uttalelser på. På denne måten kan departementet håndtere flere krevende saker parallelt uten at alt stopper opp hos én person.

Ofte stilte spørsmål

Er en statssekretær medlem av regjeringen?

Nei. Statssekretærer sitter ikke i regjeringen og deltar ikke i regjeringskonferanser der regjeringen fatter vedtak i fellesskap. Denne rollen er forbeholdt statsrådene, inkludert statsministeren.

Kan en statssekretær bli statsråd senere?

Ja, det er ikke uvanlig at personer går videre fra en statssekretærstilling til en statsrådpost, enten i samme regjeringsperiode eller senere. De to rollene er likevel formelt separate, og en statssekretær har ikke automatisk rett til å bli statsråd.

Hvor lenge sitter en statssekretær?

En statssekretær sitter normalt så lenge regjeringen sitter, eller så lenge vedkommende statsråd har vervet. Statssekretæren kan også fratre eller bli byttet ut før det, for eksempel ved en regjeringsomdannelse.

Har statssekretæren selvstendig beslutningsmyndighet?

Nei, ikke i konstitusjonell forstand. Det formelle og politiske ansvaret for departementets beslutninger ligger hos statsråden overfor Stortinget. Statssekretæren handler på vegne av og innenfor rammer gitt av statsråden.

Hva er forskjellen på en statssekretær og en politisk rådgiver?

Begge er politisk utnevnte stillinger, men statssekretæren har typisk et bredere ansvarsområde og en mer fremtredende rolle utad enn en politisk rådgiver, som ofte har en mer avgrenset og rådgivende funksjon overfor statsråden eller statssekretæren.