Hva er nasjonalisme?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Nasjonalisme er ideen om at mennesker som deler språk, historie eller kultur, utgjør en «nasjon» som bør ha rett til å styre seg selv – helst innenfor en egen stat.

Ordet dukker stadig opp i nyhetsbildet, men det brukes om svært ulike ting: alt fra nasjonal selvstendighetskamp til ekstreme bevegelser som setter egen nasjon over andre. Kjernen i begrepet er likevel enkel: troen på at nasjonen – folket – er den viktigste politiske og kulturelle fellesskapsenheten, og at grensene for stat og nasjon helst bør falle sammen.

En «nasjon» er ikke det samme som en stat. En stat er en juridisk og politisk enhet med et territorium, en regjering og et lovverk. En nasjon er derimot et opplevd fellesskap – noe folk selv føler seg som del av, ofte bygget på felles språk, historie, symboler eller kultur. Nasjonalisme er ideologien som knytter disse to sammen: at hver nasjon bør ha sin egen stat, og at staten bør fremme og beskytte nasjonens egenart.

Fordi nasjonalisme kan brukes til svært ulike formål, er det vanlig å skille mellom flere hovedtyper. Statsborgerlig nasjonalisme (også kalt borgerlig eller «civic») definerer nasjonen ut fra felles statsborgerskap, lover og verdier – uansett opprinnelse. Etnisk nasjonalisme definerer i stedet nasjonen ut fra avstamning, språk eller kultur. Disse to formene kan overlappe i praksis, men skillet er nyttig for å forstå hvorfor nasjonalisme kan ta så forskjellig retning i ulike land.

Hvor kommer begrepet fra?

Nasjonalisme som moderne politisk idé vokste særlig frem på 1700- og 1800-tallet i Europa, i kjølvannet av den franske revolusjon og opplysningstiden. Tidligere hadde legitimitet i stor grad ligget hos konger og keisere gjennom arv eller religiøs rett. Nasjonalismen snudde dette: makten skulle i prinsippet ligge hos folket – nasjonen – ikke hos en enehersker.

På 1800-tallet drev nasjonalistiske bevegelser frem samling av stater som Italia og Tyskland, og løsrivelse fra flernasjonale imperier som det osmanske og det østerriksk-ungarske riket. Etter første og andre verdenskrig ble prinsippet om folkenes selvbestemmelsesrett en sentral del av internasjonal politikk, og lå til grunn for at mange nye stater ble opprettet i takt med at kolonivelder ble oppløst i det 20. århundre.

I Norge har nasjonal selvstendighet vært et sentralt tema i flere historiske vendepunkter, blant annet ved unionsoppløsningen i 1905, da Norge løsrev seg fra Sverige.

Hva kjennetegner nasjonalisme som ideologi?

Selv om nasjonalisme opptrer i mange varianter, går noen kjennetegn igjen:

• Troen på at nasjonen er en naturlig og betydningsfull fellesskapsenhet.
• Et ønske om selvstyre – at nasjonen bør bestemme over egne anliggender, gjerne gjennom en egen stat.
• Vekt på nasjonale symboler: flagg, nasjonalsang, nasjonaldager og felles historiefortelling.
• En oppfatning av at lojalitet til nasjonen bør veie tungt i politikk og samfunnsliv.

Nasjonalisme er dermed ikke i seg selv et fastlagt standpunkt til for eksempel økonomi, innvandring eller sosial politikk. Den kan kombineres med svært ulike politiske retninger – både med liberalisme, konservatisme og andre ideologier. Det finnes for eksempel liberale nasjonalister som vektlegger individuelle rettigheter innenfor nasjonalstaten, og mer autoritære varianter som underordner enkeltmennesket nasjonens interesser.

Nasjonalisme og patriotisme – er det det samme?

Begrepene brukes ofte om hverandre, men statsvitere skiller vanligvis mellom dem. Patriotisme forstås gjerne som en følelsesmessig tilknytning og stolthet knyttet til eget land, uten nødvendigvis politiske krav. Nasjonalisme går lenger: den er en politisk ideologi som mener nasjonens interesser og selvbestemmelse bør prioriteres i politikken, og at grensene for staten bør samsvare med nasjonens grenser.

I praksis glir de to begrepene ofte over i hverandre, og hvor grensen går er selv gjenstand for politisk debatt.

Hvorfor er nasjonalisme omstridt?

Vurderingen av nasjonalisme er sterkt omstridt, og det finnes markant ulike syn på begrepet.

De mest ekstreme variantene av nasjonalisme, der nasjonen eller «rasen» settes over enkeltmennesket og andre folkegrupper aktivt underordnes eller fornektes rettigheter, glir over i fascisme. De aller fleste som identifiserer seg som nasjonalister i dag, tar imidlertid klar avstand fra slike ytterpunkter, og understreker heller vekt på selvstyre, kultur og fellesskap innenfor demokratiske rammer.

Nasjonalisme i dagens politiske landskap

I moderne politikk brukes «nasjonalistisk» ofte om partier og bevegelser som er skeptiske til overnasjonalt samarbeid, som EU, og som ønsker strengere kontroll med nasjonale grenser og innvandring. Slike strømninger finnes i mange europeiske land og har også blitt omtalt som en del av bredere populistiske bølger, selv om nasjonalisme og populisme er beslektede, men ikke identiske begreper.

Samtidig understreker forsvarere av nasjonal politikk at det å ivareta nasjonal kultur og selvstyre er en legitim og utbredt politisk holdning i de fleste demokratier, ikke noe ytterliggående i seg selv. Debatten om hvor grensen går mellom sunt nasjonalt selvstyre og ekskluderende nasjonalisme, er en del av den løpende politiske striden mellom ulike ståsteder på høyre- og venstresiden.

Et norsk eksempel

Norsk nasjonalfølelse har historisk vært knyttet tett til unionsoppløsningen fra Sverige i 1905 og til feiringen av 17. mai, som markerer Grunnloven av 1814. Den norske 17. mai-feiringen skiller seg fra mange andre lands nasjonaldager ved at den tradisjonelt vektlegger barnetog, fellesskap og folkefest fremfor militærparader – noe som ofte trekkes frem som eksempel på en bred, inkluderende form for nasjonalfølelse snarere enn en ekskluderende ideologi. Samtidig har spørsmål om hvem som «er» norsk, og hvordan nasjonale minoriteter som samer, kvener og romanifolk skal inkluderes i det norske nasjonale fellesskapet, vært gjenstand for debatt og historisk urett som i ettertid er anerkjent og beklaget av norske myndigheter.

Ofte stilte spørsmål

Er nasjonalisme det samme som å være stolt av landet sitt?

Ikke nødvendigvis. Å være glad i eget land og dets kultur regnes gjerne som patriotisme. Nasjonalisme er en politisk ideologi som i tillegg mener at nasjonen bør ha egen selvbestemmelse og at nasjonale hensyn bør veie tungt i politikken.

Er nasjonalisme det samme som fascisme?

Nei. Fascisme er en autoritær ideologi som blant annet bygger på en ekstrem form for nasjonalisme kombinert med diktatur og undertrykking. De aller fleste som kaller seg nasjonalister, tar avstand fra fascisme og opererer innenfor demokratiske og rettsstatlige rammer.

Kan man være både nasjonalist og tilhenger av internasjonalt samarbeid?

Ja, i praksis er det glidende overganger. Mange politiske retninger kombinerer vekt på nasjonalt selvstyre med deltakelse i internasjonale organisasjoner, mens andre er mer skeptiske til å avgi nasjonal suverenitet til overnasjonale organer.

Hvorfor vokste nasjonalismen frem på 1800-tallet?

Den henger sammen med opplysningstidens ideer om folkesuverenitet og motstanden mot eneveldig kongemakt, samt ønsket blant mange folkegrupper i Europa om å samle seg i egne stater fremfor å være del av flernasjonale imperier.

Hva er forskjellen på statsborgerlig og etnisk nasjonalisme?

Statsborgerlig nasjonalisme definerer nasjonen ut fra felles statsborgerskap, lover og verdier, uavhengig av opprinnelse. Etnisk nasjonalisme definerer nasjonen ut fra avstamning, språk eller kultur. Skillet er en forenkling, men brukes ofte for å forklare hvorfor nasjonalisme kan ta svært ulik retning i forskjellige land.