Hva er korrupsjon?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert september 2026

Korrupsjon er misbruk av en stilling, et verv eller en myndighet man er betrodd, for å oppnå en utilbørlig fordel til seg selv eller andre.

Kjernen i korrupsjon er et brudd på tillit. Noen som har fått makt eller ansvar – en offentlig tjenestemann, en politiker, en innkjøpssjef i et selskap – bruker den makten til noe annet enn det den var ment for, gjerne mot en form for betaling eller fordel. Det kan være penger, gaver, reiser, jobbtilbud eller andre tjenester.

Loven bruker ofte begrepet «utilbørlig fordel». Det betyr at ikke enhver gave eller tjeneste er korrupsjon – en kaffekopp eller en enkel oppmerksomhet regnes normalt ikke som noe problem. Det avgjørende er om fordelen er egnet til å påvirke, eller kunne påvirke, hvordan personen utfører jobben sin, og om den bryter med det som er vanlig og akseptert i den aktuelle sammenhengen.

Korrupsjon rammer ikke bare den som gir og den som tar imot. Den svekker tilliten til institusjoner, gir usaklig fordel til noen på bekostning av andre, og kan i verste fall undergrave hele systemer – for eksempel ved at farlige bygg godkjennes, eller at offentlige kontrakter går til dårligere leverandører fordi noen ble bestukket.

Hvordan defineres korrupsjon juridisk?

I norsk rett er korrupsjon regulert i straffeloven, som forbyr både å kreve, motta eller akseptere en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag (passiv korrupsjon), og å gi eller tilby en slik fordel (aktiv korrupsjon). Begge sider av en korrupt handling kan altså straffes – både den som lar seg bestikke og den som bestikker.

Loven skiller ikke skarpt mellom offentlig og privat sektor: bestikkelser i næringslivet, for eksempel mellom leverandør og innkjøper i et privat selskap, kan også rammes. Grove tilfeller – store beløp, misbruk av høy stilling, eller handlinger som har gitt betydelig vinning eller skade – kan straffes strengere som grov korrupsjon.

Hvilke former for korrupsjon finnes?

• Bestikkelser: Penger, gaver eller tjenester gis for å påvirke en beslutning, for eksempel tildeling av en kontrakt eller en tillatelse.
• Smøring («facilitation payments»): Mindre betalinger for å få en offentlig ansatt til å gjøre jobben sin raskere enn normalt, eller i det hele tatt.
• Nepotisme og vennetjenester: Å gi fordeler til familie, venner eller bekjente fremfor å velge den best kvalifiserte – uten at penger nødvendigvis bytter hender.
• Underslag og misbruk av offentlige midler: Der noen med tilgang til felles ressurser bruker dem til egen vinning.
• Påvirkningshandel: Å tilby en fordel til noen som utgir seg for å ha innflytelse over en beslutning, mot at vedkommende bruker denne innflytelsen.

Hva er forskjellen på korrupsjon og lovlig påvirkning?

Det er fullt lovlig å forsøke å påvirke politiske beslutninger gjennom åpne kanaler – for eksempel gjennom lobbyvirksomhet, høringsinnspill eller offentlig debatt. Forskjellen på lovlig påvirkning og korrupsjon ligger i metoden og åpenheten: lobbyvirksomhet handler om å argumentere åpent for et syn, mens korrupsjon handler om å kjøpe seg en fordel i det skjulte, ofte i strid med regler som skal sikre at beslutninger tas på saklig grunnlag.

Nært beslektet er spørsmålet om habilitet – om en beslutningstaker har en personlig binding som gjør at vedkommende ikke bør delta i en sak. Inhabilitet er ikke i seg selv korrupsjon, men reglene om habilitet finnes nettopp for å forebygge situasjoner der korrupsjon eller partiskhet kan oppstå.

Hvordan bekjempes korrupsjon?

De fleste land bruker en kombinasjon av virkemidler for å forebygge og avdekke korrupsjon:

• Straffelovgivning som gjør både å gi og å ta imot bestikkelser til en straffbar handling.
• Åpenhet i offentlig forvaltning, blant annet gjennom offentlighetsloven, som gir innsyn i offentlige dokumenter.
• Uavhengige kontrollorganer som Riksrevisjonen, som reviderer bruken av offentlige midler.
• Vern av varslere som melder fra om kritikkverdige forhold internt.
• En fri presse som kan avdekke og omtale saker uten frykt for represalier, jamfør pressefrihet.
• Klare habilitetsregler og krav til åpenhet rundt interessekonflikter for offentlig ansatte og folkevalgte.

Internasjonalt overvåkes korrupsjon blant annet gjennom organisasjoner som Europarådets antikorrupsjonsgruppe (GRECO) og gjennom OECDs konvensjon mot bestikkelser av utenlandske offentlige tjenestemenn, som Norge har sluttet seg til.

Et norsk eksempel

Et typisk eksempel er en kommunalt ansatt som har ansvar for å velge leverandør til et byggeprosjekt. Dersom vedkommende mottar en dyr gave eller en betalt reise fra en av leverandørene, og deretter lar denne leverandøren vinne anbudet uten at det er den beste eller billigste løsningen, kan dette rammes av straffelovens bestemmelser om korrupsjon – både for den ansatte som tar imot og for leverandøren som gir. Slike saker etterforskes normalt av politiet etter en politianmeldelse, og kan også bli fanget opp gjennom interne varslingsrutiner eller kontroll fra Sivilombudet dersom det gjelder forvaltningens saksbehandling.

Ofte stilte spørsmål

Er alle gaver til offentlig ansatte korrupsjon?

Nei. Mindre oppmerksomheter som ikke er egnet til å påvirke tjenesteutøvelsen, regnes normalt ikke som korrupsjon. Det avgjørende er om gaven eller fordelen er «utilbørlig» – altså om den bryter med det som anses akseptabelt i den aktuelle konteksten, og om den kan påvirke en beslutning.

Kan private bedrifter også rammes av korrupsjonslovgivning?

Ja. Straffelovens bestemmelser om korrupsjon gjelder også i forholdet mellom private aktører, for eksempel dersom en innkjøpsansvarlig i et selskap lar seg bestikke av en leverandør.

Hva er forskjellen på korrupsjon og underslag?

Underslag er å tilegne seg penger eller verdier man har fått betrodd forvaltningen av, uten samtykke fra eieren. Korrupsjon forutsetter derimot en fordel gitt av en tredjepart for å påvirke en beslutning eller handling. De to kan opptre sammen, men er ulike straffbare forhold.

Hvorfor regnes korrupsjon som spesielt skadelig for samfunnet?

Fordi den svekker tilliten til at beslutninger tas på saklig grunnlag, gir usaklige fordeler til noen fremfor andre, og i alvorlige tilfeller kan svekke kvaliteten på offentlige tjenester, infrastruktur og rettssikkerhet.

Hvordan kan enkeltpersoner bidra til å avdekke korrupsjon?

Ved å melde fra om mistenkelige forhold, enten gjennom interne varslingskanaler, til tilsynsmyndigheter eller ved politianmeldelse. Mange virksomheter har egne rutiner for varsling som skal beskytte den som melder fra.