Kommunisme er en politisk og økonomisk ideologi som ønsker et klasseløst samfunn der produksjonsmidlene – fabrikker, jord og kapital – eies i fellesskap, ikke av private eiere.
Kjernetanken er at samfunnet historisk har vært delt i klasser: de som eier produksjonsmidlene, og de som må selge sin arbeidskraft for å leve. Kommunismen bygger på at denne forskjellen skaper urettferdighet og utbytting, og at målet må være å fjerne privat eierskap til de store produksjonsmidlene helt.
I stedet for at enkeltpersoner eller selskaper eier fabrikker og jord, skal disse etter kommunistisk teori tilhøre fellesskapet – enten gjennom staten, gjennom kollektiver eller direkte gjennom arbeiderne selv. Tanken er at når ingen lenger kan tjene penger på andres arbeid, forsvinner grunnlaget for klasseforskjeller.
Ideologien har røtter i skriftene til Karl Marx og Friedrich Engels på 1800-tallet, som beskrev en historisk utvikling der samfunn beveger seg gjennom ulike stadier – fra føydalisme via kapitalisme til til slutt et kommunistisk samfunn uten stat, klasser eller privat eiendom over produksjonsmidlene. I praksis har veien dit vært en helt annen historie enn teorien beskrev, noe artikkelen kommer tilbake til.
Hva er forskjellen på teori og praksis?
Det er nyttig å skille mellom kommunisme som idé og kommunisme som styresett i praksis. I teorien til Marx er kommunismen et fjernt sluttmål: et samfunn uten stat og uten klasser, der «enhver yter etter evne, enhver får etter behov». Veien dit skulle etter Marx gå gjennom en overgangsfase med sterk statlig styring, ofte kalt sosialismen, før staten gradvis «visnet bort».
I virkeligheten har land som har kalt seg kommunistiske – som Sovjetunionen, Kina under Mao og andre – i praksis fått store, sentraliserte statsapparater med ett parti ved makten, statlig eller kollektivt eierskap til industri og jordbruk, og planøkonomi i stedet for markedsøkonomi. Det uten-stat-samfunnet Marx beskrev er aldri blitt realisert noe sted.
Hvordan skiller kommunisme seg fra sosialisme?
Begrepene brukes ofte om hverandre, men har ulik betydning. Sosialisme er en bredere merkelapp som dekker alt fra reformistiske bevegelser som ønsker sterkere fellesskapsløsninger innenfor et demokrati og markedsøkonomi, til mer radikale retninger som vil erstatte kapitalismen helt. Kommunisme er en bestemt, mer radikal variant av sosialistisk tenkning, som i sin klassiske form ønsker full avskaffelse av privat eierskap til produksjonsmidlene og – i teorien – til slutt avskaffelse av staten selv.
Til sammenligning bygger sosialdemokratiet på at markedsøkonomi og demokrati beholdes, mens fellesskapet gjennom skatt og velferdsordninger jevner ut forskjeller. Det er altså en reformlinje innenfor det bestående systemet, ikke et ønske om å fjerne privat eiendom over produksjonsmidlene.
Ett-parti-styre og planøkonomi
Et kjennetegn ved stater som har bygget på kommunistisk ideologi, er at ett kommunistparti har hatt eneretten til politisk makt, ofte begrunnet med at partiet representerer arbeiderklassens interesser samlet. Dette har i praksis betydd fravær av konkurrerende partier og valg slik man kjenner det fra flerpartidemokratier.
På den økonomiske siden har mange kommunistiske stater innført planøkonomi: staten, ikke markedet, bestemmer hva som skal produseres, hvor mye og til hvilken pris. Tanken var å erstatte markedets «anarki» med bevisst planlegging til fellesskapets beste. I praksis har slike systemer ofte slitt med å svare raskt på folks faktiske behov og med å skape nok varer og tjenester, noe som har vært et sentralt kritikkpunkt.
Argumenter tilhengere trekker frem
- Ønske om å fjerne økonomisk utbytting og store klasseforskjeller
- Vekt på at grunnleggende goder som helse, utdanning og bolig bør være felles gode, ikke varer
- Kritikk av at kapitalismen konsentrerer makt og rikdom hos et fåtall
Argumenter kritikere trekker frem
- Historisk erfaring med at ett-parti-styre har gått sammen med sterk innskrenking av ytringsfrihet og andre rettigheter
- Planøkonomi har i praksis ofte gitt lavere effektivitet og varemangel sammenlignet med markedsøkonomier
- Fravær av private eiendomsrettigheter har blitt brukt til å begrunne omfattende statlig kontroll over enkeltmennesker
Nyansert: Det finnes uenighet, også blant forskere, om hvor mye av historiens kommunistiske regimer som skyldtes selve ideologien, og hvor mye som skyldtes konkrete lederes valg, krig og andre forhold i de landene der de oppsto. Denne artikkelen tar ikke stilling til den debatten, men gjengir at begge syn finnes.
Kommunisme og den kalde krigen
På midten av 1900-tallet ble kommunisme sentralt i verdenspolitikken gjennom rivaliseringen mellom Sovjetunionen og vestlige land under den kalde krigen. Store deler av Øst-Europa fikk kommunistiske styresett etter andre verdenskrig, mens vestlige land organiserte seg rundt markedsøkonomi og flerpartidemokrati, blant annet gjennom NATO. Delingen av Europa ble symbolisert av Berlinmuren, som falt i 1989 og innledet en periode der mange kommunistiske styresett i Europa ble erstattet av andre systemer.
Et norsk eksempel
I Norge har kommunismen aldri hatt regjeringsmakt, men den har vært en del av det politiske landskapet siden Norges Kommunistiske Parti (NKP) ble stiftet i 1923, som en utbryterfraksjon fra det som den gang var Arbeiderpartiet. NKP hadde en periode representanter på Stortinget, blant annet rett etter andre verdenskrig, men har senere vært et lite parti uten stortingsrepresentasjon. I dag finnes det fortsatt norske partier og grupper som definerer seg som kommunistiske eller marxistiske, men de utgjør en liten del av norsk politikk, som ellers er dominert av partier plassert langs høyre- og venstresiden i en bredere, mer moderat forstand.
Hvordan skiller kommunisme seg fra andre ideologier?
Kommunisme plasseres tradisjonelt lengst til venstre i det politiske landskapet, med vekt på fellesskap og likhet fremfor individuell eiendomsrett. Det står i kontrast til liberalismen, som legger stor vekt på individuell frihet og privat eiendomsrett, og til fascismen, som også har vært autoritær og statssentrert, men som bygger på nasjon og orden fremfor klasse og internasjonal arbeiderbevegelse. Kommunismen skiller seg fra begge ved sitt utgangspunkt i klassekamp og målet om et samfunn uten privat eierskap til produksjonsmidlene.
Overgangen fra ett styresett til et annet – enten det er en fredelig maktoverføring eller en brå omveltning – kan skje på flere måter, blant annet gjennom det som kalles en revolusjon, som historisk har vært hvordan flere kommunistiske styresett kom til makten.
Ofte stilte spørsmål
Er kommunisme det samme som sosialisme?
Nei, ikke helt. Sosialisme er et bredere begrep som dekker mange retninger, fra moderate reformbevegelser til radikale, mens kommunisme er en bestemt og mer radikal variant som ønsker full avskaffelse av privat eierskap til produksjonsmidlene og, i teorien, til slutt en stat uten stat.
Har noe land noen gang oppnådd «ren» kommunisme slik Marx beskrev den?
Nei. Det klasseløse, statsløse samfunnet Marx beskrev som sluttmål, er aldri blitt realisert noe sted. Land som Sovjetunionen og Kina bygde i stedet sterke statsapparater med ett-parti-styre, ofte omtalt som en overgangsfase eller «sosialisme» i egen selvforståelse.
Hvorfor har kommunistiske stater ofte hatt bare ett parti?
Ideologien har begrunnet dette med at kommunistpartiet representerer arbeiderklassens felles interesser, og at konkurrerende partier dermed ville representere klasseinteresser man mener bør avskaffes. Kritikere peker på at dette i praksis har fjernet politisk konkurranse og innskrenket grunnleggende rettigheter.
Finnes det kommunistiske partier i Norge i dag?
Ja, det finnes små partier og organisasjoner i Norge som definerer seg som kommunistiske eller marxistiske, men de har ikke hatt representasjon på Stortinget på mange tiår og utgjør en liten del av norsk politikk.
Er kommunisme og planøkonomi det samme?
Nei, men de henger ofte sammen i praksis. Kommunisme er den politiske ideologien om et klasseløst samfunn uten privat eierskap til produksjonsmidlene, mens planøkonomi er en måte å organisere produksjon og fordeling på som mange kommunistiske stater har tatt i bruk for å erstatte markedsstyring.
Kilder og videre lesing
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon til opplysning, ikke individuell rådgivning.