Hva er en stiftelse?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert september 2026

En stiftelse er en selvstendig formue som er satt til side for et bestemt formål, og som ingen eier. Formuen forvaltes av et styre som skal bruke pengene slik grunnleggeren en gang bestemte, ofte i all overskuelig fremtid.

De fleste organisasjonsformer du møter i hverdagen har noen som eier eller er medlem av dem. Et aksjeselskap har aksjonærer. En fagforening har medlemmer. En stiftelse har verken eiere eller medlemmer – bare et formål og en formue som skal tjene det formålet.

Tenk deg at noen gir bort en sum penger, en eiendom eller et selskap, og bestemmer at verdiene for alltid skal brukes til for eksempel forskning, veldedighet eller drift av et museum. Når gaven er gitt og formuen er «stiftet» på denne måten, kan ikke giveren senere ta pengene tilbake eller endre formålet etter eget forgodtbefinnende. Stiftelsen lever sitt eget liv, styrt av et styre som har plikt til å følge det opprinnelige formålet.

Nettopp fordi ingen eier en stiftelse, kan den heller ikke kjøpes, selges eller arves. Det gjør stiftelsesformen egnet for formål som skal vare lenge og stå upåvirket av at enkeltpersoner dør, flytter eller mister interessen.

Hva skiller en stiftelse fra et selskap og en forening?

Forskjellen ligger i hvem som har kontroll og hvem verdiene tilhører:

• Et aksjeselskap eies av aksjonærer som kan ta ut overskudd som utbytte, og som kan selge sine aksjer videre.
• En forening eller interesseorganisasjon har medlemmer som velger et styre og kan endre vedtektene og formålet gjennom demokratiske beslutninger.
• En stiftelse har ingen eiere og ingen medlemmer. Styret forvalter formuen på vegne av formålet, ikke på vegne av noen personer, og kan som hovedregel ikke endre formålet fritt.

Denne konstruksjonen gjør stiftelsen til en av de organisasjonsformene som regnes som en del av sivilsamfunnet – virksomhet som verken er stat eller marked, men som likevel spiller en viktig rolle i samfunnet.

Hvordan blir en stiftelse opprettet?

En stiftelse blir til ved at noen – en person, en familie, et selskap eller det offentlige – overfører verdier og formelt bestemmer at de skal brukes til et angitt formål. Dette formaliseres i vedtekter som blant annet fastsetter:

• Stiftelsens formål
• Hvordan styret oppnevnes og fungerer
• Hvordan formuen skal forvaltes
• Hva som skjer med verdiene dersom stiftelsen en dag skulle avvikles

I Norge er det Stiftelsestilsynet som fører tilsyn med at stiftelser drives i tråd med stiftelsesloven og egne vedtekter, blant annet ved å kontrollere regnskap og styresammensetning.

Hvem forvalter en stiftelse, og hvem har ansvaret?

Siden det ikke finnes eiere som kan holde styret ansvarlig gjennom en generalforsamling, hviler ansvaret tyngre på styret selv og på det offentlige tilsynet. Styret plikter å forvalte formuen forsvarlig og bruke avkastningen eller kapitalen i tråd med formålet – ikke etter eget forgodtbefinnende.

Denne konstruksjonen ligner litt på hvordan offentlig forvaltning skal følge lover og vedtak den ikke selv har bestemt, men uten at det er et statlig organ. En stiftelse er en privat innretning underlagt offentlig kontroll.

Hvorfor velger noen å opprette en stiftelse?

Stiftelsesformen brukes gjerne når noen ønsker at verdier skal komme et formål til gode over lang tid, uten at fremtidige eiere eller arvinger kan endre kursen. Vanlige formål er forskning, utdanning, kunst og kultur, veldedighet, eller drift av institusjoner som museer og sykehjem.

Formen egner seg også når et selskap eller en formuende person ønsker å skille ut en del av formuen til et allmennyttig formål, uten at den senere skal kunne trekkes tilbake til privat bruk. I motsetning til et aksjeselskap, som er innrettet mot å skape avkastning til eierne og er underlagt egne regler for selskapsskatt, er stiftelsen typisk innrettet mot å bruke opp eller forvalte formuen til beste for formålet selv.

Et konkret norsk eksempel

Mange kjente norske museer, forskningsfond og kulturinstitusjoner er organisert som stiftelser. Et typisk eksempel er en kulturstiftelse som er opprettet med en pengegave eller en eiendom som grunnkapital. Vedtektene fastslår at avkastningen av kapitalen hvert år skal deles ut som stipender til kunstnere eller brukes til å drifte en utstilling.

Ingen enkeltperson eier stiftelsen eller kan bestemme at pengene i stedet skal brukes til noe annet. Et styre, gjerne satt sammen av personer med relevant fagkunnskap, forvalter formuen fra år til år innenfor rammene vedtektene setter. Endrer samfunnet seg slik at det opprinnelige formålet blir vanskelig å oppfylle, kan det i noen tilfeller søkes om å endre vedtektene – men dette krever normalt godkjenning fra Stiftelsestilsynet, ikke bare et styrevedtak.

Stiftelser og åpenhet

Fordi stiftelser forvalter formue uten eiere som kan holde dem ansvarlige, er åpenhet om regnskap og virksomhet viktig for tilliten til dem. Mange stiftelser velger å informere offentligheten om hvordan midlene brukes, og enkelte stiftelser er også omfattet av regler om innsyn dersom de utfører oppgaver på vegne av det offentlige. Dette henger sammen med den bredere retten til innsyn i offentlige dokumenter, selv om private stiftelser i utgangspunktet ikke er omfattet på samme måte som forvaltningsorganer.

Ofte stilte spørsmål

Kan en stiftelse gå konkurs?

Ja, en stiftelse er et eget rettssubjekt som kan pådra seg gjeld, og kan i prinsippet avvikles dersom formuen ikke lenger er tilstrekkelig til å oppfylle formålet eller stiftelsen ikke kan gjøre opp for seg. Slike prosesser er underlagt særskilte regler og tilsyn.

Kan man ta ut penger fra en stiftelse som privatperson?

Nei. Siden ingen eier stiftelsen, kan verken grunnleggeren eller andre ta ut formuen til privat bruk. Midlene skal brukes i tråd med det vedtektsfestede formålet, og styret har plikt til å påse at dette følges.

Er en stiftelse det samme som en ideell organisasjon?

Ikke nødvendigvis. Mange stiftelser har allmennyttige eller ideelle formål, men ordet «stiftelse» beskriver en juridisk organisasjonsform, mens «ideell» beskriver formålet. En forening eller et selskap kan også ha ideelle formål uten å være en stiftelse.

Hvordan skiller en stiftelse seg fra en fagforening eller interesseorganisasjon?

En fagforening og andre interesseorganisasjoner har medlemmer som gjennom demokratiske prosesser bestemmer organisasjonens kurs. En stiftelse har verken medlemmer eller den typen indre demokrati – det er formålet og vedtektene, ikke en medlemsforsamling, som styrer virksomheten.

Kan en stiftelse drive næringsvirksomhet?

Ja, en stiftelse kan eie selskaper eller drive virksomhet som skaper inntekter, så lenge overskuddet brukes i tråd med stiftelsens formål og ikke deles ut som privat gevinst til enkeltpersoner. Dette skiller stiftelsen fra et vanlig aksjeselskap, der overskudd normalt kan tas ut som utbytte til eierne.