Hva er en devaluering?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

En devaluering er en bevisst, politisk beslutning om å senke verdien av et lands valuta mot andre valutaer, tatt av myndighetene i land som styrer valutakursen sin fast.

Ordet høres teknisk ut, men ideen er enkel: myndighetene bestemmer at landets penger skal være mindre verdt enn før, målt opp mot for eksempel dollar eller euro. Det betyr at det plutselig koster flere av landets kroner, pesos eller yuan å kjøpe én dollar enn det gjorde dagen før.

Det viktige poenget er at en devaluering er et bevisst vedtak, ikke noe som bare skjer av seg selv i markedet. Det skiller den fra en vanlig svekkelse av en valuta som flyter fritt, der kursen endrer seg time for time ut fra tilbud og etterspørsel uten at noen «bestemmer» noe.

Devaluering brukes derfor bare i land som har en fast eller styrt valutakurs – det vil si at sentralbanken eller myndighetene har låst valutaen til en bestemt verdi mot for eksempel dollar eller en kurv av valutaer, og aktivt forsvarer den kursen. Norge har ikke fast valutakurs i dag; kronen flyter fritt og verdien bestemmes løpende i markedet. Du kan lese mer om hvordan det fungerer i artikkelen om sterk og svak krone.

Fast valutakurs: forutsetningen for en devaluering

For å forstå devaluering må man først forstå fast valutakurs. Mange land velger å knytte valutaen sin til en annen, gjerne dollar eller euro, i stedet for å la den flyte fritt. Sentralbanken lover da å kjøpe og selge egen valuta til en bestemt kurs, og bruker valutareservene sine (beholdning av utenlandsk valuta) til å holde den kursen stabil.

Fordelen med fast kurs er forutsigbarhet: bedrifter som handler med utlandet, vet nøyaktig hva de får igjen. Ulempen er at landet mister en del av kontrollen over egen pengepolitikk, fordi renten ofte må settes for å forsvare kursen snarere enn for å styre inflasjonen hjemme.

Når presset mot en fast kurs blir for stort – for eksempel fordi landet har brukt mer i utlandet enn det tjener, eller fordi investorer mister troen på at kursen kan holdes – kan myndighetene velge å devaluere i stedet for å bruke opp valutareservene på å forsvare en kurs de ikke lenger klarer å holde.

Hvorfor devaluerer et land sin egen valuta?

Det kan virke rart at et land selv gjør pengene sine mindre verdt, men det finnes flere motiver:

• Gjøre eksport billigere. Når valutaen er mindre verdt, blir varene landet selger til utlandet billigere for utenlandske kjøpere, målt i deres egen valuta. Det kan gi flere solgte varer og styrke handelsbalansen.
• Unngå å tømme valutareservene. Å forsvare en fast kurs som markedet ikke lenger tror på, kan koste enorme summer i valutareserver. En kontrollert devaluering kan være billigere enn en utmattende forsvarskamp.
• Lette gjeldsbyrden i egen valuta. Dersom staten eller innenlandske aktører har mye gjeld i egen valuta (ikke i dollar), kan en svakere valuta i praksis lette den reelle byrden noe, selv om dette er mer komplisert i praksis.

Hvilke virkninger har en devaluering?

En devaluering påvirker økonomien på flere måter samtidig, og virkningene trekker ikke alle i samme retning:

Devaluering versus vanlig valutasvekkelse

Det er lett å blande devaluering sammen med at en valuta «faller i verdi». Forskjellen ligger i hvem som bestemmer og hvilket system valutaen inngår i:

• Devaluering: et formelt, politisk vedtak i et land med fast eller styrt valutakurs. Myndighetene setter selv den nye, lavere kursen.
• Flytende valuta som svekkes: ingen tar noe vedtak. Kursen beveger seg dag for dag ut fra tilbud og etterspørsel i valutamarkedet, styrt av blant annet renteforventninger, oljepris og generell tillit til økonomien. Den norske kronen er et eksempel på en flytende valuta.

Motstykket til devaluering er revaluering – at myndighetene i et land med fast kurs bevisst hever verdien av egen valuta, gjerne fordi den motsatte typen press har bygget seg opp, eller for å dempe importert inflasjon.

Et tenkt norsk eksempel

Tenk deg at et land, La Landia, har knyttet valutaen sin fast til dollar: 10 landia-dollar for 1 amerikansk dollar. Landet importerer mye mer enn det eksporterer, og investorer begynner å tvile på at sentralbanken har nok dollarreserver til å holde denne kursen over tid. Kapital strømmer ut av landet i påvente av at kursen må gi etter.

I stedet for å bruke opp resten av valutareservene på å forsvare 10-mot-1-kursen, kunngjør sentralbanken i La Landia en devaluering: den nye offisielle kursen settes til 15 landia-dollar for 1 amerikansk dollar. Over natten blir landets eksportvarer 33 prosent billigere for utenlandske kjøpere målt i dollar, samtidig som importerte varer – og eventuell statsgjeld i dollar – blir tilsvarende dyrere for La Landia å betale for. En norsk turist som skulle reise dit, ville plutselig fått mer valuta for kronene sine enn uken før.

Ofte stilte spørsmål

Kan et land med flytende valutakurs devaluere?

Ikke i streng forstand. Devaluering forutsetter at noen aktivt setter en ny, lavere fastkurs. I land med flytende kurs, som Norge, endrer valutaen seg løpende i markedet, og man snakker da heller om at valutaen «svekker seg» eller «styrker seg» enn om en devaluering.

Er devaluering det samme som inflasjon?

Nei, men de kan henge sammen. Devaluering handler om valutaens verdi mot andre valutaer. Inflasjon handler om at prisene på varer og tjenester innenlands stiger over tid. En devaluering kan bidra til høyere inflasjon fordi importerte varer blir dyrere, men de er ikke det samme fenomenet. Se mer i artikkelen om hva inflasjon er.

Hvorfor bruker ikke alle land fast valutakurs siden devaluering kan hjelpe eksporten?

Fast valutakurs har egne kostnader: landet gir opp muligheten til å bruke renten fritt for å styre egen økonomi, og må holde store valutareserver for å forsvare kursen. Mange land, deriblant Norge, har derfor valgt flytende valutakurs kombinert med et inflasjonsmål styrt av sentralbanken som virkemiddel i stedet.

Kan en devaluering skje flere ganger?

Ja. Noen land med fast eller styrt kurs har devaluert valutaen sin gjentatte ganger over år, gjerne som følge av vedvarende høy innenlandsk inflasjon eller store underskudd i utenriksøkonomien. Gjentatte devalueringer kan svekke tilliten til valutaen ytterligere og gjøre situasjonen vanskeligere å snu.

Hvem bestemmer om et land skal devaluere?

Det varierer fra land til land, men det er typisk regjeringen og/eller sentralbanken som fatter og kunngjør beslutningen, avhengig av hvordan landets pengepolitiske system er organisert.