Hva er NAV?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert september 2026

NAV, Arbeids- og velferdsetaten, er den statlige etaten som forvalter folketrygdens ytelser og arbeidsmarkedstiltakene i Norge – fra dagpenger og sykepenger til pensjon og hjelp til å finne jobb.

Navnet NAV står for Ny Arbeids- og velferdsforvaltning, men i dagligtale brukes det som navnet på selve etaten. NAV ble opprettet i 2006 da tre tidligere etater – Aetat (arbeidsmarkedsetaten), trygdeetaten og deler av sosialtjenesten i kommunene – ble slått sammen til én dør inn for innbyggerne.

Tanken bak sammenslåingen var at folk som trengte hjelp fra det offentlige, ofte måtte forholde seg til flere ulike kontorer med ulike regler og ulike saksbehandlere. Ved å samle arbeids-, trygde- og til dels sosialtjenester i én etat, skulle det bli enklere å få oversikt og raskere å få hjelp, enten behovet var en jobb, en ytelse eller begge deler.

I praksis møter de fleste NAV gjennom nettsiden nav.no, der man søker om ytelser, laster opp dokumentasjon og følger status i sin egen sak. Mange kommuner har også NAV-kontor der man kan møte opp fysisk, særlig ved mer sammensatte behov som gjelder både statlige ytelser og kommunale sosialtjenester.

Hva gjør NAV?

NAV har to hovedoppgaver som henger sammen: å utbetale folketrygdens ytelser og å bidra til at flere kommer i arbeid. Blant ytelsene NAV forvalter er:

• Dagpenger ved arbeidsledighet
• Sykepenger ved sykdom
• Foreldrepenger ved fødsel og adopsjon
• Uføretrygd for dem som har varig redusert arbeidsevne
• Alderspensjon fra folketrygden
• Barnetrygd og kontantstøtte
• Arbeidsavklaringspenger (AAP) under behandling eller avklaring av arbeidsevne

Samtidig er NAV også arbeidsmarkedsetaten: kontorene formidler ledige stillinger, kartlegger hva den enkelte trenger for å komme i jobb, og tilbyr arbeidsmarkedstiltak som kurs, praksisplasser og oppfølging. Denne dobbeltrollen – å både sikre inntekt og hjelpe folk tilbake i arbeid – er selve kjernen i NAV-reformen.

Hvordan er NAV organisert?

NAV er underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet og er dermed en del av statsforvaltningen, organisert som et direktorat med et sentralt Arbeids- og velferdsdirektorat som styrer etaten. Under direktoratet finnes NAV-kontorer i kommunene, ofte drevet i et partnerskap mellom staten og kommunen, samt en rekke spesialiserte forvaltningsenheter som behandler bestemte typer saker.

Denne partnerskapsmodellen betyr at et lokalt NAV-kontor kan tilby både statlige ytelser (som dagpenger og sykepenger) og kommunale tjenester (som økonomisk sosialhjelp) under samme tak, selv om det juridisk er to ulike ansvarslinjer bak.

Hvem kan søke om hjelp fra NAV?

NAV er en av bærebjelkene i det som gjerne kalles velferdsstaten: et system der fellesskapet, gjennom skatter og avgifter, sikrer innbyggerne inntekt ved sykdom, arbeidsledighet, alderdom og andre livshendelser. De aller fleste som bor eller arbeider i Norge, vil på et eller annet tidspunkt i livet ha kontakt med NAV – enten som arbeidssøker, som mottaker av foreldrepenger, som pensjonist eller fordi man blir syk. Rettighetene er som hovedregel knyttet til medlemskap i folketrygden, som de fleste får automatisk gjennom å bo eller arbeide i Norge.

Hver ytelse har egne vilkår, blant annet knyttet til arbeidsledighet, tidligere inntekt, sykdomsgrad eller alder. Fordi vilkårene er detaljerte og kan endres over tid, er det den offisielle informasjonen fra NAV selv som er det sikre stedet å sjekke nøyaktige krav og satser i det enkelte tilfellet.

Hva skjer hvis man er uenig i et vedtak fra NAV?

Som andre offentlige forvaltningsorganer er NAV bundet av reglene i forvaltningsloven og fatter enkeltvedtak som kan påklages. Den som får avslag eller er uenig i en beregning, har rett til å klage internt i NAV. Blir man ikke enig der heller, kan saken som regel bringes videre til en uavhengig klageinstans, og til slutt kan enkelte trygdesaker prøves for domstolene. Denne klageadgangen er en del av det bredere prinsippet om at forvaltningen skal kunne kontrolleres og korrigeres, ikke ha siste ord i egen sak.

Har man tung og langvarig gjeld ved siden av kontakten med NAV, kan det være aktuelt å sette seg inn i hvordan gjeldsproblemer kan håndteres, som et supplement til de statlige ytelsene NAV forvalter.

Debatt om NAV

NAV er en av de mest omtalte offentlige etatene i Norge, nettopp fordi den berører så mange innbyggere direkte. Diskusjonen om NAV handler gjerne om to ulike spørsmål som lett blandes sammen.

Nyhetsbloggen tar ikke stilling i denne debatten, men det er nyttig å vite at kritikken som regel handler om hvordan regelverket praktiseres og hvor godt det fungerer i enkeltsaker – ikke om selve grunnideen bak en samlet arbeids- og velferdsetat.

Et konkret eksempel

Tenk deg at Kari mister jobben i en bedrift som nedbemanner. Hun melder seg som arbeidssøker og søker om dagpenger hos NAV. NAV vurderer om hun fyller vilkårene, blant annet knyttet til tidligere inntekt og arbeidstid, og fatter et vedtak om utbetaling. Samtidig får Kari tilbud om oppfølging fra sitt lokale NAV-kontor, som kartlegger hvilken kompetanse hun har og hvilke stillinger som kan passe. Blir hun syk mens hun er dagpengemottaker, kan retten til ytelse endres til sykepenger. Får hun senere en fast jobb igjen, opphører dagpengeutbetalingen. Hele dette forløpet – fra søknad, via vurdering og utbetaling, til oppfølging mot arbeid – illustrerer hvorfor NAV ble bygget som én etat med begge oppgavene samlet.

Ofte stilte spørsmål

Er NAV det samme som trygdekontoret?

NAV overtok oppgavene til det tidligere trygdekontoret (trygdeetaten) da etaten ble opprettet i 2006, i tillegg til oppgavene til arbeidsmarkedsetaten Aetat og deler av den kommunale sosialtjenesten. «Trygdekontor» brukes derfor sjelden lenger som offisiell betegnelse.

Er NAV en statlig eller kommunal etat?

NAV er i hovedsak statlig og ligger under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men de lokale NAV-kontorene drives ofte i et partnerskap mellom stat og kommune, slik at også enkelte kommunale tjenester, som økonomisk sosialhjelp, kan søkes ved samme kontor.

Må jeg møte opp fysisk hos NAV for å søke om en ytelse?

De fleste søknader sendes i dag digitalt via nav.no. Fysisk oppmøte på et NAV-kontor er mest aktuelt ved mer sammensatte behov, veiledningssamtaler eller når det er behov for kommunale tjenester i tillegg til statlige ytelser.

Hvem bestemmer hvor mye jeg kan få utbetalt?

Utbetalinger beregnes etter regler fastsatt i folketrygdloven og tilhørende forskrifter, vedtatt av Stortinget og regjeringen. NAV forvalter og praktiserer regelverket, men fastsetter det ikke selv. Nøyaktige satser og beregningsregler endres over tid, så disse bør alltid sjekkes direkte hos NAV.

Kan jeg klage hvis jeg er uenig i et vedtak?

Ja. Du har rett til å klage på enkeltvedtak fra NAV, først internt i etaten og deretter, om nødvendig, til en uavhengig klageinstans. I siste instans kan enkelte trygdesaker også prøves for domstolene.