Hva var Brexit?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Brexit er kortformen for «British exit» – Storbritannias utmelding av EU, vedtatt i en folkeavstemning og fullført gjennom en flerårig forhandlingsprosess om hvordan landet skulle forlate unionen og hvilket forhold det skulle ha til EU etterpå.

Storbritannia var medlem av det som i dag er EU fra 1973. I flere tiår var det en betydelig del av britisk opinion og politikk som mente medlemskapet innskrenket landets selvstyre for mye – særlig når det gjaldt lovgivning, innvandring og bidrag til EUs budsjett. Andre mente medlemskapet ga tilgang til et stort marked og styrket landets innflytelse internasjonalt. Denne motsetningen hadde ligget under britisk politikk lenge før den til slutt endte i en folkeavstemning.

I 2016 ble det holdt en folkeavstemning der velgerne ble spurt om Storbritannia skulle forbli i eller forlate EU. Et flertall stemte for å forlate unionen. Resultatet var jevnt, og det avdekket et land delt både geografisk og aldersmessig i synet på EU-medlemskapet.

Etter avstemningen fulgte flere år med politisk uro og forhandlinger, både internt i britisk politikk om hvordan utmeldingen skulle gjennomføres, og mellom Storbritannia og EU om vilkårene. Storbritannia forlot til slutt EU formelt, med en overgangsperiode der de fleste reglene fortsatt gjaldt mens partene forhandlet fram den framtidige handelsavtalen.

Hvorfor ønsket noen å forlate EU?

Tilhengerne av utmelding – ofte kalt «brexiteers» – argumenterte for at EU-medlemskapet begrenset britisk selvstyre fordi EU-direktiver og EU-forordninger gikk foran nasjonal lovgivning på mange områder, og fordi EU-domstolen kunne overprøve britiske domstoler i EU-relaterte saker. De pekte også på fri bevegelse av arbeidskraft innad i unionen som en kilde til høy innvandring, og på at Storbritannia betalte mer inn i EUs budsjett enn det fikk tilbake i støtte.

Hvordan foregikk selve utmeldingen?

En utmelding fra EU skjer etter en bestemt prosedyre i EU-traktatverket som gir et medlemsland rett til ensidig å melde seg ut. Landet varsler EU formelt, og deretter forhandles det fram en utmeldingsavtale som blant annet regulerer borgeres rettigheter, økonomisk oppgjør og løsninger for grenseområder. Parallelt må partene bli enige om hvordan det framtidige forholdet – handel, samarbeid og reisefrihet – skal se ut etter at medlemskapet opphører. Dette er krevende fordi et EU-medlemskap i praksis er vevd sammen med tusenvis av regler og avtaler på tvers av handel, landbruk, fiskeri, sikkerhet og forskning.

Hva ble den nye avtalen mellom Storbritannia og EU?

Etter utmeldingen forhandlet partene fram en handels- og samarbeidsavtale som i hovedsak sikrer tollfri handel med varer, men uten de fire frihetene som gjelder for EU- og EØS-land. Storbritannia er dermed ikke lenger en del av EUs indre marked eller tollunion, noe som betyr at det er innført grensekontroller, tollformaliteter og krav til opprinnelsesbevis for varer som handles mellom Storbritannia og EU. Fri bevegelse av personer opphørte også, slik at britiske borgere ikke lenger automatisk har rett til å bo og arbeide i EU-land, og omvendt.

Hva er forskjellen på Brexit og Norges forhold til EU?

Norge er aldri blitt EU-medlem, men er tett knyttet til unionen gjennom EØS-avtalen, som gir Norge tilgang til EUs indre marked og de fire friheter – fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer – mot å innføre store deler av EUs regelverk på disse områdene. Storbritannia valgte en annen løsning enn både EU-medlemskap og en EØS-lignende avtale: landet står helt utenfor det indre markedet. Forskjellen på EU og EØS er derfor nyttig å kjenne for å forstå hvorfor Norges tilknytning og Brexit er to helt ulike modeller, selv om begge innebærer et forhold til EU uten fullt medlemskap. Norge er dessuten medlem av EFTA sammen med Island og Liechtenstein, en konstruksjon som ikke gjelder Storbritannia etter utmeldingen.

Et norsk eksempel

Tenk deg en norsk sjømateksportør som sender laks til Storbritannia. Før Brexit fulgte varene i praksis samme regelverk som for EU for øvrig, fordi Storbritannia da var EU-medlem og handelen mellom Norge og Storbritannia var dekket av EØS-avtalens vilkår overfor EU. Etter at Storbritannia forlot EU og det indre marked, måtte eksportøren forholde seg til en egen, separat handelsavtale mellom Norge og Storbritannia, med nye krav til tolldeklarasjoner, veterinærkontroll og opprinnelsesdokumentasjon som ikke gjaldt tidligere. Dette illustrerer hvordan en utmelding fra EUs indre marked skaper praktiske endringer selv for et land som Norge, som aldri selv var EU-medlem.

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr ordet «Brexit»?

Ordet er en sammentrekning av «British» og «exit», og betegner Storbritannias prosess med å forlate Den europeiske union.

Ble Brexit avgjort ved én enkelt avstemning?

Folkeavstemningen i 2016 avgjorde selve spørsmålet om utmelding, men den konkrete gjennomføringen – vilkårene for utmeldingen og den framtidige avtalen med EU – ble fastsatt gjennom flere år med politiske forhandlinger og vedtak i det britiske parlamentet etterpå.

Er Storbritannia fortsatt en del av EUs indre marked?

Nei. Etter Brexit står Storbritannia utenfor både EUs indre marked og tollunion, og har i stedet en egen handelsavtale med EU som regulerer varehandel, men ikke fri bevegelse av personer på samme måte som for EU- og EØS-land.

Er Brexit det samme som at Norge ikke er EU-medlem?

Nei, det er en vesentlig forskjell. Norge har aldri vært EU-medlem, men er tilknyttet EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Storbritannia var EU-medlem i flere tiår og meldte seg deretter ut, uten å inngå en tilsvarende EØS-avtale.

Påvirker Brexit Norge direkte?

Ja, i den forstand at handel, fiskeriavtaler og reiser mellom Norge og Storbritannia nå reguleres av egne avtaler mellom de to landene, i stedet for gjennom de felles rammene som gjaldt da Storbritannia var EU-medlem.