Hva er formannskapsmodellen?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Formannskapsmodellen er den vanligste styreformen i norske kommuner og fylkeskommuner: et fast utvalg – formannskapet – velges blant kommunestyrets medlemmer etter partienes styrke, uten at det må ha flertall bak seg for å sitte.

De aller fleste norske kommuner styres etter denne modellen. Kommunestyret er øverste organ og vedtar de store linjene, men mye av det løpende arbeidet – budsjettforslag, økonomiplan og en rekke saker som skal forberedes før de går videre – ligger hos formannskapet. Det er et mindre utvalg, gjerne mellom 5 og 15 medlemmer avhengig av kommunens størrelse.

Det som skiller formannskapsmodellen mest fra måten regjeringen dannes på nasjonalt nivå, er at formannskapet ikke trenger flertall i kommunestyret for å bli valgt eller for å bli sittende. Medlemmene fordeles forholdsmessig mellom partiene ut fra hvor mange representanter de har i kommunestyret, omtrent som med Sainte-Laguës metode ved selve valget. Et parti med for eksempel 20 prosent av setene i kommunestyret får normalt rundt 20 prosent av plassene i formannskapet – uavhengig av om partiet er med i noe styrende flertall eller ikke.

Dette gjør at opposisjonspartier sitter med reell innflytelse i formannskapet, ikke bare i kommunestyret. Det finnes ikke noe mistillitsforslag mot formannskapet slik det finnes mot en regjering – ordningen bygger ikke på at et flertall må styre og et mindretall opponere, men på at alle partier som er store nok skal være representert i de organene som forbereder og fatter vedtak.

Hvordan velges formannskapet?

Formannskapet velges av og blant kommunestyrets medlemmer, som selv er valgt ved kommune- og fylkestingsvalg. Kommuneloven fastsetter at formannskapet skal velges forholdsmessig, det vil si at sammensetningen skal gjenspeile styrkeforholdet mellom partiene i kommunestyret, ikke bare flertallets ønsker.

I praksis betyr det at et parti som får mange stemmer ved valget, får plass i formannskapet selv om det ikke er del av det styrende samarbeidet. Denne mekanismen for forholdsmessig representasjon er et av kjennetegnene som skiller den norske formannskapsmodellen fra rene parlamentariske systemer, der utøvende organer som regel består utelukkende av flertallets egne folk.

Hva gjør formannskapet?

Formannskapets viktigste oppgaver er knyttet til økonomi og saksforberedelse:

• Legger fram forslag til budsjett og økonomiplan for kommunestyret
• Behandler og innstiller i mange saker før endelig vedtak i kommunestyret
• Kan gis myndighet til å avgjøre enkelte løpende saker på egen hånd
• Fungerer ofte som klageorgan i saker der loven krever det

Formannskapet er altså ikke bare et rådgivende organ. I mange kommuner har det også fått delegert beslutningsmyndighet i konkrete sakstyper, slik at ikke alt må innom det fulle kommunestyret. Hvor mye myndighet formannskapet får, bestemmer kommunestyret selv gjennom kommunens eget reglement.

Formannskapsmodellen versus parlamentarisme

Kommuneloven åpner for at kommuner og fylkeskommuner selv kan velge en annen styreform: parlamentarisme. Under en slik ordning velger kommunestyret i stedet et byråd eller kommuneråd som må ha kommunestyrets tillit for å sitte, omtrent som regjeringen forholder seg til Stortinget nasjonalt. Faller tilliten bort, må rådet gå av. Noen av de største byene i Norge har valgt parlamentarisk styreform, mens det store flertallet av landets kommuner bruker formannskapsmodellen.

Ingen av modellene er «riktigere» enn den andre – de bygger på ulike tanker om hvordan makt og ansvar bør fordeles lokalt, og valget er opp til den enkelte kommune eller fylkeskommune selv.

Hvordan skiller formannskapet seg fra hovedutvalg og andre utvalg?

I tillegg til formannskapet oppretter mange kommuner egne hovedutvalg eller komiteer for avgrensede fagområder, for eksempel oppvekst, helse eller teknisk sektor. Disse utvalgene forbereder saker innenfor sitt felt før de går til formannskapet eller direkte til kommunestyret. Formannskapet er likevel det organet som har det klart bredeste ansvaret, særlig for økonomi, og som i kraft av kommuneloven har en særstilling som ikke andre utvalg har.

Et konkret eksempel

Tenk deg en kommune der kommunestyret har 35 medlemmer fordelt mellom seks partier. Formannskapet i denne kommunen har 9 medlemmer. Plassene fordeles forholdsmessig: et parti med om lag en femtedel av setene i kommunestyret får omtrent to av de ni plassene i formannskapet, uavhengig av om partiet inngår i noe styrende samarbeid. Ordføreren, som gjerne kommer fra det største partiet eller samarbeidet, leder formannskapets møter. Når rådmannen (kommunedirektøren) legger fram forslag til neste års budsjett, er det formannskapet som først behandler forslaget og innstiller overfor kommunestyret, som til slutt vedtar budsjettet.

Ofte stilte spørsmål

Må alle kommuner ha formannskapsmodellen?

Nei. Kommuneloven gir kommuner og fylkeskommuner mulighet til å velge parlamentarisk styreform i stedet. De fleste norske kommuner har likevel valgt å beholde formannskapsmodellen.

Hvem kan sitte i formannskapet?

Kun medlemmer av kommunestyret kan velges inn i formannskapet. Sammensetningen skal gjenspeile styrkeforholdet mellom partiene i kommunestyret.

Kan formannskapet avsettes slik en regjering kan?

Nei. Formannskapet er ikke avhengig av at et flertall i kommunestyret aktivt støtter det, og det finnes derfor ikke noe tilsvarende mistillitsforslag som kan felle det. Det følger av kommunestyrets sammensetning og sitter så lenge kommunestyreperioden varer.

Hva er forskjellen på formannskapet og fylkesutvalget?

Fylkesutvalget er formannskapets motstykke på fylkeskommunalt nivå. Det velges og fungerer etter de samme prinsippene, bare med fylkestinget som grunnlag i stedet for kommunestyret.

Hvorfor har formannskapet så mye makt over budsjettet?

Fordi budsjettarbeid krever grundig forberedelse på tvers av sektorer, har kommuneloven lagt denne oppgaven til et mindre, bredt sammensatt utvalg framfor å behandle alt i det fulle kommunestyret fra bunnen av. Kommunestyret fatter likevel det endelige vedtaket.