En meddommer er en vanlig person uten juridisk utdanning som er trukket ut til å delta i en rettssak, og som sammen med fagdommeren avgjør både skyldspørsmålet og straffen.
Når norske domstoler behandler mange typer saker, sitter ikke fagdommeren alene. Ved siden av dommeren sitter det ofte en eller flere meddommere – innbyggere uten juridisk bakgrunn, hentet fra lokalsamfunnet. De har samme stemmerett som fagdommeren når retten skal avgjøre om noen er skyldig, og hvor streng straffen eventuelt skal være.
Tanken bak ordningen er enkel: rettferdighet skal ikke bare avgjøres av jurister. Ved å trekke inn folk fra alle samfunnslag, skal dommen også gjenspeile alminnelig folks common sense og verdier, ikke bare juridisk teori. Dette kalles gjerne lekdommerordningen, og meddommere er én av flere typer lekdommere i det norske rettssystemet.
Meddommere brukes særlig i straffesaker som behandles i tingretten og lagmannsretten, men også i enkelte sivile saker. Hvor mange meddommere som deltar, og hvordan de stemmer sammen med fagdommeren, varierer med sakens alvorlighet og hvilket rettsnivå saken behandles i.
Kort oppsummert
- Hva
- En lekperson uten juridisk utdanning som dømmer sammen med fagdommeren.
- Hvem
- Vanlige innbyggere trukket fra kommunale utvalg av meddommere.
- Grunnlag
- Norsk straffeprosess og domstolloven, som sikrer folkelig deltakelse i rettspleien.
Hvordan blir man meddommer?
Meddommere velges ikke tilfeldig fra dag til dag. Kommunene setter sammen egne utvalg av meddommere for en fastsatt periode, der innbyggere som oppfyller visse krav – blant annet alder, vandel og bosted – kan bli valgt inn av kommunestyret. Fra dette utvalget trekkes så konkrete personer ut til å delta i enkeltsaker etter hvert som de kommer opp i domstolen.
Å være meddommer er ikke en jobb man søker på i vanlig forstand, men et borgerlig tillitsverv man kan bli valgt til. Det finnes visse krav til skikkethet, og enkelte yrkesgrupper – som ansatte i politiet eller påtalemyndigheten – er som regel utelukket for å unngå at retten blir for ensidig sammensatt.
Hva gjør en meddommer i retten?
Under selve rettssaken følger meddommeren hele forhandlingen på lik linje med fagdommeren: hører på påtalemyndighetens anklager, forsvarerens argumenter, vitneforklaringer og bevisførsel. Meddommeren stiller også spørsmål underveis dersom noe er uklart.
Når forhandlingene er ferdige, trekker retten seg tilbake for å rådslå. Her diskuterer fagdommeren og meddommerne saken sammen, og alle har i utgangspunktet lik stemmevekt når det avgjøres om tiltalte er skyldig eller ikke, jamfør uskyldspresumpsjonen som gjelder helt til skyld er bevist. Deretter tar retten stilling til straffeutmålingen dersom tiltalte kjennes skyldig.
Dette skiller meddommerordningen fra juryordningen som Norge tidligere brukte i de alvorligste straffesakene i lagmannsretten. En jury tar bare stilling til skyldspørsmålet og begrunner det ikke, mens meddommere deltar i hele avgjørelsen, inkludert straffeutmålingen, og er med på å begrunne dommen skriftlig sammen med fagdommeren.
Visste du at: Juryordningen i de mest alvorlige straffesakene ble avviklet i Norge, og erstattet med en ordning der meddommere deltar sammen med fagdommere også i disse sakene. Formålet var blant annet å sikre at avgjørelser blir begrunnet.
Hvorfor har vi meddommere?
Prinsippet om at vanlige folk skal delta i rettspleien har lange røtter i norsk rettshistorie og henger sammen med tanken om at rettsstaten skal ha allmenn tillit. Når naboer, håndverkere, lærere og andre innbyggere er med på å dømme, blir domstolene mindre en lukket, ekspertstyrt institusjon og mer en del av samfunnet den dømmer i.
Samtidig er ordningen ikke uten diskusjon. Noen mener lekdommere bidrar med sunn fornuft og forankrer rettsvesenet i folket, mens andre peker på at kompliserte straffesaker krever juridisk kompetanse som meddommere ikke nødvendigvis har. Dette er en løpende og saklig debatt innen rettsvitenskapen og politikken, uten noe entydig fasitsvar.
Argumenter for meddommerordningen
- Gir domstolene folkelig forankring og legitimitet.
- Tilfører sunn fornuft og livserfaring utenfor juristmiljøet.
- Motvirker at rettsavgjørelser blir for teoretiske eller fjerne fra folks virkelighet.
Argumenter mot
- Meddommere mangler juridisk trening i bevisvurdering og jus.
- Fagdommeren kan i praksis få stor innflytelse over lekfolk i rådslagningen.
- Rekruttering og opplæring av meddommere krever ressurser.
Hva er forskjellen på meddommer og skjønnsmedlem?
Meddommer er ikke det eneste lekmannsvervet i norsk rettspleie. I sivile saker, for eksempel skjønnssaker om erstatning eller eiendom, kan retten også trekke inn fagkyndige meddommere med spesiell kompetanse, som takstmenn eller ingeniører, i stedet for – eller i tillegg til – vanlige lekdommere. Poenget er det samme: å tilføre kunnskap eller perspektiver fagdommeren alene ikke har.
Et konkret eksempel
Tenk deg en straffesak om grovt tyveri som behandles i tingretten. Retten settes med én fagdommer og to meddommere, trukket fra kommunens utvalg av meddommere. Under hovedforhandlingen hører alle tre på vitneforklaringer, ser på bevis og hører partenes prosedyrer. Når saken er ferdig forhandlet, går de tre sammen inn i rådslagningsrommet. Der diskuterer de om bevisene er sterke nok til å dømme tiltalte skyldig, og blir – om svaret er ja – enige om en passende straff innenfor det rettsprosessen og loven åpner for. Dommen undertegnes av alle tre, ikke bare av fagdommeren.
Ofte stilte spørsmål
Må man si ja til å bli meddommer hvis man blir spurt?
Å stå i kommunens utvalg av meddommere er et borgerlig tillitsverv, og hovedregelen er at den som er valgt inn, plikter å stille når vedkommende trekkes ut til en konkret sak. Det finnes likevel enkelte fritaksgrunner, som blant annet knytter seg til alder, helse eller andre tungtveiende forhold.
Får meddommere betalt?
Meddommere mottar godtgjøring for tapt arbeidsfortjeneste og eventuelle utgifter knyttet til oppdraget, fastsatt etter offentlige satser. Vervet er likevel ikke en lønnet stilling, men et samfunnsoppdrag på linje med andre borgerlige tillitsverv.
Kan en meddommer være uenig med fagdommeren?
Ja. Meddommere har i utgangspunktet lik stemmerett som fagdommeren, og avgjørelser kan i prinsippet fattes ved flertall dersom retten er uenig om skyldspørsmål eller straffeutmåling. Det er nettopp poenget med ordningen: lekdommernes stemme skal telle.
Brukes meddommere i alle rettssaker?
Nei. Meddommere brukes særlig i straffesaker og enkelte sivile saker, mens andre sakstyper – for eksempel mange rene sivile tvister eller saker i forliksrådet – behandles uten lekdommere. Hvilket sammensetning retten skal ha, følger av regler i lovverket for den aktuelle sakstypen.
Er meddommer det samme som jurymedlem?
Nei, det er to ulike ordninger. En meddommer deltar i hele avgjørelsen sammen med fagdommeren, inkludert straffeutmåling, og er med på den skriftlige begrunnelsen. En jury, slik den tradisjonelt har vært brukt i enkelte land og tidligere også i Norge, tar bare stilling til skyldspørsmålet uten å begrunne det skriftlig.
Kilder og videre lesing
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon til opplysning, ikke individuell rådgivning.