Rentepolitikk
Hva kan man forvente av moral fra finansbransjen?
Det er pr d.d. ingen øve tak på hva banker kan ta seg betalt av i form av renter på lån. På boliglån så er konkurransen såpass intens at det ikke er noe stort problem da kundene her stort sett har såpass god kredittverdighet at de relativt raskt vil bytte bank dersom forskjellene blir for store. Da tenker jeg ikke på noen få tidels prosentpoeng men store variasjoner som koster tusenlapper i måneden. Slike enorme utslag ville raskt bli avkledd i media med oppfordring til den aktuelle bankens kunder til bytte bank omgående. Totalt sett ville slik rentepolitikk bli svært ødeleggende for bankens renome.
Når det gjelder forbrukslån, kredittkort, sms lån og andre typer ekspresslån som tilbys som en rask og enkel løsning til dem som trenger penger fort er det derimot svært lite "overvåkning" fra media på aktører som rett og slett ikke eier skam. Slike lån er usikrede, det vil si at det ikke er et formuesgode (typisk bil, båt eller bolig) som er stolt som sikkerhet for lånet og det er således naturlig at lånet har noe høyere rente. Men når slike aktører opererer med rentesatser på opp i mot 30% og enkelte enda høyere så begynner det hele å bli umoralsk. De som blir sittende med slike lån er på sikker vei in i den eneste utvei, en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven eller en skjebne som evig gjeldsoffer.
Når vi har en fri rentesetting i Norge er det kun finansbransjen selv som setter egne moralske begrensninger for hvor slepphente de skal være ved innvilgelse av lån og kreditter. Jo lavere krav til lånesøker jo høyere rente, så enkelt er det. Majoriteten vil alltid betjene lånet uansett, mislighold underveis gir bare ekstra inntekter i form av purregebyr og ekstra renteinntekter den dagen lånet blir innfridd. Ja, en del lån blir aldri innfridd men det kan man også koste på seg risikoen for når man har rentesatser på 30-40%. Min konklusjon blir dermed at en lovbestemt maksimal rente, for eksempel tilsvarende forsinkelsesrentesatsen som ligger på rundt 10% årlig rente vil sørge for alles beste i det lange løp.
Nå er det bare et tidspørsmål før renten gårdrastisk ned!
VG melder i dag at Jens Stoltenberg vurderer å pålegge Norges Bank og sentralbanksjef Svein Gjedrem å sette ned renten drastisk da regjeringen synes rentenedgangen går for langsomt. Litt senere melder VG igjen at statsministerens kontor avviser dette.
Dette er svært gode nyheter for norske forbrukere som ønsker en rask forbedring i egen privatøkonomi. Sett i sammenheng med lave bensinpriser vil en lav rente føre til at norske forbrukere har mer å rutte med enn noen gang etter lønnsoppgjørene de siste årene. Det er imidlertid et sort spøkelse i skapet, nemlig faren for arbeidsplasser. Arbeidsledighet er kanskje den enkelthendelsen som får flest privatøkonomier til å gå over ende.
Gjedrem lover lavere rente. Våpendrager for SV?
I følge Dagbladet lovte sentralbanksjef Svein Gjerdem rentenedgang i et debattprogram på NRK i kveld.
Spørsmålet jeg stiller meg er om Gjerdem tar over rollen som Kristin Halvorsen har fått mye kritikk for de siste dagen. Nemlig å prate igang igjen den norske økonomien med å berolige folk og oppfordre til økt forbruk. Det neste blir vel at det oppfordres fra offentlig hold til å ta opp forbrukslån og kredittkort for å stimulere økonomien. Lukk
Maktdemonstrasjon fra DNB
DNB har de siste månedene virkelig demonstrert sin makt og at ingen skal komme og fortelle dem hvordan butikken skal styres.
Først stormer det rundt dem fordi de velger å sette opp renten når Norges bank gjør det motsatte. De rir gjennom stormen og avviser alt press og anklager. Når stormen har gitt seg kommer det uventede trekket. De senker renten, ikke 0,25 eller 0,5%, de flesker til med 1% og plutselig er de en av de mest ettertraktede bankene i landet. De har sannsynligvis ikke mistet kunder av noen som helst betydning og nå kommer lånekunder til å stå å banke på døren til DNB. Genialt DNB, dere har vist at dere bestemmer selv hvordan egen bedrift skal styres, noe dere gjør meget bra.
I år finansierer vi julehandelen med kredittkort og forbrukslån!
Ifølge TV2 vil årets julehandel ikke bli dårligere en det rekordhøye fjoråret. Folk vil imidlertid ta større del av regningen med dyre kredittkort og forbrukslån.
I andre sammenhenger er vi blitt advart om at vi for al del ikke må slutte å bruke penger da dette bare vil forverre finanskrisen. Det er for en gangs skyld kanskje ikke dårlig samfunnsøkonomi i å ta deler av julehandelen med diverse lånefinasierte produkter.
For deg som er mer opptatt av å ivareta egen økonomi enn Norges ve og vel, oppfordrer vi til å lese våre sparetips på ekstrainntekt.org.